Odd Einar Dørum (V): Hvilke saksområder bør gi rett til fritt rettsråd og fri sakførsel, og hvordan vil justisministeren søke å finansiere en utvidelse av lovens virkeområde?
Begrunnelse
Justisministeren har varslet en stortingsmelding om rettshjelp i løpet av året.
Stortinget har anmodet om en gjennomgang av rettshjelpordningen. Anmodningen er bl.a. gitt som en merknad i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004-2005) på side 58. Merknaden lyder:
"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ber departementet foreta en gjennomgang av hele rettshjelpsordningen med sikte på å bedre rettshjelpstilbudet. Det er særlig ønskelig at man vurderer egenandelsbetalingen opp mot den finske modellen for betaling av egenandel."
Også Arbeiderpartiet og SV ba i opposisjon i forrige periode om en gjennomgang av rettshjelpordningen. Deres forslag under behandlingen av Innst.O.nr.43 (2004-2005), lyder:
"Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen sak om fri rettshjelp i 2005, med sikte på å utvide det saklige dekningsområdet og favne en større del av befolkningen. Den finske modellen vurderes særskilt."
I Regjeringens Soria Moria-erklæring er det på side 69 uttalt: "Rettshjelpsordningen skal gjennomgås og forbedres."
Både Stortingets anmodninger og Soria-Moria-erklæringen legger sterke føringer for arbeidet med den nye stortingsmeldingen. Hovedbudskapet er at rettshjelpordningen skal forbedres. I den forbindelse er Finland nevnt som et eksempel på et foregangsland.
Venstre er kjent med hovedtrekkene i den finske ordningen, og mener det er flere elementer ved den finske modellen som også bør vurderes gjennomført i Norge. At flere får tilgang på fri rettshjelp, samtidig som alle rettsområder er omfattet av ordningen, er elementer Venstre mener bør vurderes innført i Norge.
Gjennom Advokatforeningen, Gatejuristen og Juss-Buss er Venstre gjort kjent med flere mangler ved dagens ordning.
Helse-, sosial- og trygdesakene gir i utgangspunktet ikke rett til fritt rettsråd. Dette bør vurderes innlemmet som saksområder i en ny ordning. Rettsområdene er for det første av stor betydning for den enkelte, samtidig som det viser seg at det offentliges veiledningsplikt ofte ikke fungerer etter hensikten. Dette bekreftes i undersøkelsen gjennomført av DIFI på vegne av Justisdepartementet.