Skriftlig spørsmål fra Dagrun Eriksen (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1066 (2007-2008)
Innlevert: 08.05.2008
Sendt: 09.05.2008
Rette vedkommende: Forsknings- og høyere utdanningsministeren
Besvart: 15.05.2008 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Dagrun Eriksen (KrF)

Spørsmål

Dagrun Eriksen (KrF): Hva er begrunnelsen for at departementet mener kompetanse i KRL-faget er unødvendig for nyutdannede lærere?

Begrunnelse

I forskrift til rammeplan for allmennlærerutdanning heter det at utdanningen omfatter en obligatorisk del på 120 studiepoeng og en valgbar del på 120 studiepoeng. Av utdanningens obligatoriske del inngår 20 studiepoeng i faget kristendom, religion og livssyn (KRL).
Høgskolen i Vestfold har tidligere søkt og fått dispensasjon fra den obligatoriske utdanningen i KRL for en egen allmennlærerutdanning for ungdomstrinnet. Nå har den samme høgskolen søkt om å få droppe det obligatoriske KRL-faget i enda et pilotprosjekt, nemlig en egen allmennlærerutdanning for barnetrinnet. Kunnskapsdepartementet har innvilget også denne søknaden, og fra høsten vil 24 lærerstudenter ta fatt på studiet som ikke skal ha eksamener i KRL.
Dispensasjonene fra departementet har vakt sterke reaksjoner generelt i fagmiljøet og internt på Høgskolen i Vestfold. I avisen Vårt Land forklarer seniorrådgiver Hans Jørgen Brucker i Kunnskapsdepartementet at den pågående diskusjonen om KRL-faget rettferdiggjør dispensasjonen til Høgskolen i Vestfold.
KRL-faget er krevende, noe ikke minst den omfattende politiske og juridiske behandlingen viser, og det stiller store krav til lærerne som skal undervise i det.
Da KRL-faget ble endret i 2005, gav Regjeringen uttrykk for at endringene ville gi behov for styrket kompetanse hos lærerne, og at en vil starte kompetanseutviklingen umiddelbart når ny læreplan forelå. Jeg mener debatten som fortsatt pågår om KRL-faget gjør det viktig å gi kommende lærere best mulig kompetanse for å kunne undervise i faget på en god måte.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Rammeplanen for allmennlærerutdanninga fra 2003 har følgende fagsammensetning og fordypning:
Pedagogikk 30 studiepoeng
Norsk 30 studiepoeng
Matematikk 30 studiepoeng
KRL 20 studiepoeng
Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring10 studiepoeng
Valgfrie skolefag 2x30 eller 60 studiepoeng
Fag som er relevante for skolenEtt eller flere fag, til sammen 60 studiepoeng

Høgskolen i Vestfold har søkt om å få prøve ut to varianter lærerutdanning, en med fokus på ungdomstrinnet, den andre med fokus på barnetrinnet. I den forbindelse har de søkt om dispensasjon fra rammeplanens fagkrav, noe de har fått innvilget. På grunn av avvik fra gjeldende rammeplan, kan ingen av variantene benytte betegnelsen allmennlærerutdanning, de benevnes henholdsvis Lærerutdanning for ungdomstrinnet og Lærerutdanning for barnetrinnet. Studentene blir lærere for henholdsvis barne- og ungdomstrinnet.
Felles for begge disse lærerutdanningene er at antall uker praksis i skolen er økt fra 20-22 uker til 28 uker i løpet av studiet, og at studentene får større fordypning i færre fag, i tråd med anbefalinger i NOKUT-evalueringen av allmennlærerutdanningen.
Lærerutdanningen for ungdomstrinnet har følgende oppbygging:
60 studiepoeng pedagogikk og 60 studiepoeng norsk eller matematikk, inklusive 10 studie-poeng videregående lese-, skrive- og matematikkopplæring, er obligatorisk. I tillegg kommer 2 x 60 studiepoeng valgfrie skolefag.
Studentene kan velge 60 studiepoeng KRL som ett av de to valgfrie studieårene. Studenten vil etter fullført studium ha årsenhet i pedagogikk, en årsenhet enten i norsk eller matematikk og to årsenheter i skolefag til. Studenter som velger KRL og som skal arbeide på ungdoms-trinnet, vil altså ha årsenhet i KRL, noe som etter min vurdering gir en vesentlig større kompetanse og trygghet enn de obligatoriske 20 studiepoengene mange vil ha i dag.
Lærerutdanning for barnetrinnet, er konsentrert om lesing, skriving og regning.
Det er obligatorisk med 45 studiepoeng profesjonsfag/pedagogikk inklusive grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring, 60 studiepoeng norsk og 30 studiepoeng matematikk. I tillegg er det 3 obligatoriske enheter på 5 studiepoeng i fag/fagdidak¬tikk som er knyttet til fag som kontaktlærer på barnetrinnet møter og får ansvar for. Den ene av disse enhetene omfatter humanistiske fag, dvs. KRL og samfunnsfag. Noe av pensum i profesjonsfaget vil også omfatte det som i dag utgjør KRL. Totalt vil ikke dette studiet tilsvare omfanget av KRL i rammeplanen på 20 studiepoeng, men studentene vil være i berøring med faget.
I den valgfrie delen kan studentene velge 30 studiepoeng matematikk og utvide matematikkfaget til 60 studiepoeng samlet, eller velge 30 studiepoeng engelsk, eller 30 studiepoeng estetiske fag. I det siste året kan studentene velge ett eller flere fag som er skolefag eller er relevant for skolen på til sammen 60 studiepoeng. Studentenes valgfrihet er redusert i forhold til rammeplanens bestemmelser. Studentene får ikke to valgfrie år, men ett og et halvt, hvorav et halvt år er et styrt valg i en begrenset fagkrets.
Jeg vurderer disse to forsøkene med nivådelt lærerutdanning som interessante. De har begge en profilering som er en respons på synspunkter som er kommet fram i debatten rundt skolen og lærerutdanningen. Modellene svarer også på noen av NOKUT-evalueringens kritiske merknader til at allmennlærerstudiene er for like. I disse differensierte lærerutdanningene vil studentene møte en annen profil enn i allmennlærerutdanningen. Det vil være like store eller større muligheter for fordypning i KRL for de studentene som velger det i disse to lærerutdanningene enn i allmennlærerutdanningen.