Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1076 (2007-2008)
Innlevert: 08.05.2008
Sendt: 09.05.2008
Besvart: 21.05.2008 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Oppfatter statsråden at det eksisterer et problem i forlengelsen av at angivelig mindreårige asylsøkere plasseres i skole sammen med langt yngre barn eller ungdommer, og hva vil statsråden i så fall foreta seg for å hindre at dette finner sted?

Begrunnelse

Det synes å være et problem at angivelig mindreårige personer, og/eller deres foreldre, oppgir feil alder i forbindelse med at det fremmes søknad om asyl. Undertegnede og andre i Fremskrittspartiets organisasjon har ved flere anledninger fått konkrete og troverdige henvendelser fra bekymrede foreldre som opplever at deres barn går på skole sammen med utlendinger som åpenbart ikke hører hjemme i det klassetrinn de er plassert i. Det har blitt hevdet at barn og ungdom blir utsatt for seksuelle overgrep, dratt inn i rusmiljø og annen type kriminalitet av utlendinger som opererer fritt under dekke av å være mindreårig. Når foreldre har forsøkt å ta kontakt med skolen eller offentlige myndigheter i forhold til denne problematikken, opplever de ikke å bli tatt på alvor. Det er ikke urimelig å anta at enkelte asylsøkere kan ha motiver for å oppgi en lavere alder enn hva som er riktig ut fra økonomiske interesser, da det kan gi tilgang til høyere offentlige ytelser, men i forhold til andre barn og unge som blir plassert i klasse sammen med slike kan det være en ulykke.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Jeg har så langt ikke oppfattet det som et omfattende problem at mange mindreårige asylsøkere plasseres i skole sammen med langt yngre barn eller ungdommer.
Representanten Amundsen nevner i sin begrunnelse en rekke meget alvorlige forhold knyttet til utenlandske elever, og hevder at dette er forhold som ikke blir tatt på alvor av skolen eller offentlige myndigheter. Jeg vil rette en henvendelse til utdanningsmyndighetene, og be om deres vurdering. Jeg forutsetter at hvis det forekommer slike alvorlige forhold som representanten Amundsen beskriver, vil det bli tatt på alvor og fulgt opp av skolen og politiet, uansett hvilken bakgrunn de elevene har som utøver slik adferd.
Det er et alvorlig problem i behandlingen av flere typer utlendingssaker at det i mange saker er vanskelig å få dokumentert søkers identitet, herunder også alder. Som kjent er det bare et lite mindretall av asylsøkerne som fremlegger dokumentasjon på sin identitet. Dette gjelder både voksne og barn. Av dette følger det at det også er meget få som legger frem dokumentasjon på alder. Utlendingsmyndighetene må derfor ta utgangspunkt i den alder søker eller foreldre eller andre omsorgspersoner oppgir. Som blant norske ungdommer vil det være store forskjeller i fysisk utvikling og modenhet mellom barn og ungdommer som reelt er like gamle. Det er derfor ingen enkel oppgave å vurdere alder når det ikke legges frem noen form for dokumentasjon.
For enslige mindreårige asylsøkere er den avgjørende utlendingsrettslige vurderingen om søker er mindreårig, det vil si over eller under 18 år. Er det tvil om søker er mindreårig, blir det gjennomført en alderstest ved Institutt for Odontologi ved Universitetet i Oslo. Testen kan ikke gi et eksakt svar på alder, og det er en feilmargin på to år ved denne typen tester. I de tilfellene det foreligger tvil om resultatet, legger Utlendingsdirektoratet lavest antatt alder til grunn. I noen tilfeller vil også endelig vedtak om alder først foreligge i klageomgangen. Det kan derfor ikke utelukkes at ungdom over 16 feilaktig gis et tilbud om grunnskoleopplæring.
For enslige mindreårige asylsøkere som utlendingsmyndighetene anser at åpenbart er under 18 år, er det så langt ikke blitt gjennomført alderstester.
For barn som søker asyl sammen med foreldrene, legges som en hovedregel oppgitt alder til grunn. Alderstester blir i liten grad brukt for denne gruppen, først og fremst fordi alder ikke er så avgjørende for asylvurderingen som for de som oppgir å være enslige mindreårige asylsøkere. Jeg kan derfor ikke utelukke at det er barn eller ungdommer som har blitt registrert som yngre enn de rent faktisk er.
Det er den kommunen som barnet bor i, som, i samråd med foreldrene eller verge, fatter vedtak om inntak til grunnskoleopplæring, herunder også hvilket klassetrinn barnet skal innplasseres i. Et viktig premiss for dette vil naturligvis være de opplysninger som foreligger om barnets alder, men barnets kunnskapsnivå kan også tillegges vekt. Fra pedagogisk hold er det tidligere blitt reist kritikk mot at asylsøkerbarn som hovedregel plasseres i det klassetrinnet alderen tilsier, og ikke i det klassetrinnet deres kunnskapsnivå skulle tilsi. Det er blitt hevdet at flere barn ville fått mer utbytte av undervisningen, hvis de hadde blitt plassert på et lavere klassetrinn enn alderen tilsier. Etter min vurdering må dette være en konkret og individuell vurdering som de kommunale skolemyndighetene er de rette til å foreta, der også de problemstillingene representanten Amundsen peker på blir vurdert.
Regjeringen vil intensivere arbeidet med å finne frem til metoder som gir grunnlag for en riktig aldersvurdering. Utlendingsdirektoratet har derfor utlyst et forskningsoppdrag med sikte på å utarbeide en bedre modell for aldersundersøkelser. Oppdraget er utviklet i samar-beid med medisinsk fagkyndige i Sosial- og helsedirektoratet.
Om bruken av alderstester skal utvides, er noe vi vil måtte vurdere i tiden fremover. Det er selvfølgelig alltid viktig å få verifisert alle opplysninger i en utlendingssak, herunder også alder. Er det grunn til å tvile på den oppgitte alderen, kan det også være et viktig ledd i troverdighetsvurderingen. Aldersundersøkelser vil nok også i fremtiden først og fremst bli brukt i forhold til enslige mindreårige asylsøkere når det er tvil om søker er over eller under 18 år. Det vil være meget ressurskrevende å bruke denne typen tester i forhold til enslige mindreårige som utvilsomt er under 18 år, eller i forhold til den største gruppen asylsøker-barn, nemlig de som søker asyl sammen med foreldrene. Som nevnt har alder mindre betydning for vurderingen av asylsøknaden til de som søker asyl sammen med foreldrene. Men er det grunn til å tro at det er et stort avvik mellom oppgitt alder og faktisk alder, vil det være naturlig å vurdere alderstest også i disse sakene. For eksempel kan vurderingen av sterke menneskelige hensyn bli ulik om faktisk alder ikke er 15 år, men 19 år. I et slikt eksempel vil aldersvurderingen kunne være avgjørende for om det skal gis en tillatelse eller ikke. Men også uten alderstester legger utlendingsmyndighetene i noen saker en annen alder til grunn enn den oppgitte. Gode og treffsikre metoder for aldersfastsetting vil være viktige redskap for å sikre at alle vedtak bygger på riktige opplysninger, og at barn får en egen og selvstendig vurdering av sitt beskyttelsesbehov.