Skriftlig spørsmål fra Inge Lønning (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1104 (2007-2008)
Innlevert: 15.05.2008
Sendt: 16.05.2008
Besvart: 27.05.2008 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Inge Lønning (H)

Spørsmål

Inge Lønning (H): Hvilke tilbud om arbeidsrettede tiltak finnes for mennesker som er kronisk syke og deres pårørende, og hvordan kan dette tilbudet styrkes?

Begrunnelse

Det finnes om lag 300 000 kronisk syke mennesker i Norge, ifølge anslag fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. Mennesker med kroniske lidelser møter ofte utfordringer både i forhold til inntreden på arbeidsmarkedet og i forhold til å stå i arbeid over tid. Samtidig opplever foreldre og familiemedlemmer til kronisk syke en belastende hverdag, som kan føre til at de selv utvikler helseproblemer og støtes ut av arbeidsmarkedet. Det er viktig at det finnes gode arbeidsrettede tiltak for mennesker med kroniske lidelser og deres pårørende, som kan bidra til at flere kan få muligheten til deltakelse i arbeidslivet.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Kronisk syke er en bred og sammensatt gruppe med ulike diagnoser, der bl.a. diagnosene muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser omfatter særlig mange av de syke. Dette innebærer stor variasjon i individuelle behov for helserettet og arbeidsrettet bistand.

Arbeids- og velferdsetaten tilbyr et bredt spekter av arbeidsmarkedstiltak og tjenester for personer som kan ha kroniske og variable lidelser, og som trenger bistand for å komme tilbake i arbeid. Personer med kroniske lidelser har tilgang til Arbeids- og velferdsetatens servicetilbud på linje med andre brukere. I Arbeids- og velferdsetatens statistikk skilles det mellom ulike diagnosegrupper, men ikke hvorvidt sykdom er kronisk eller ikke. Behovet for bistand vurderes individuelt ut fra den enkeltes ressurser, muligheter og begrensninger.

Tiltaksporteføljen varierer fra tiltak i skjermet sektor som blant annet varig tilrettelagt arbeid, arbeidstrenings– og avklaringstiltak i attføringsbedrifter til tiltak i ordinært arbeidsliv som arbeid med bistand, arbeidspraksis og lønnstilskudd. Det største tiltaket er utdanning under yrkesrettet attføring finansiert over folketrygden. Det er også ulike ordninger og hjelpemidler for personer med ekstra oppfølgings- og tilretteleggings-behov.

De senere år har Regjeringen styrket de rammefinansierte arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede. I St.prp. nr.1 (2007-2008) er det lagt opp til et nivå på 28200 tiltaksplasser. Dette er en økning på 200 plasser i forhold til 2007 som følge av at innsatsen overfor arbeidssøkere med psykiske lidelser styrkes som et ledd i strategiplanen for arbeid og psykisk helse (2007-2012). Regjeringens mål med denne planen er å hindre utstøting og lette inkludering i arbeidslivet for personer med psykiske lidelser. Planen vil bidra til å gi personer med psykiske lidelser tilgang til samordnede tilbud fra helse- og sosialtjenesten og arbeids- og velferdsforvaltningen slik at de bedre kan utnytte sin arbeidsevne. I tillegg vil mange yrkeshemmede delta på tiltak finansiert over folketrygden (om lag 30 000 personer deltok i gjennomsnitt på slike tiltak i 2007). For enkelte grupper med kroniske sykdommer som er uførepensjonert er varig tilrettelagt arbeid et spesielt viktig tilbud. Her har det vært en klar og sterk økning i antall plasser over en rekke år.

Et høyt innsatsnivå opprettholdes til tross for at antall yrkeshemmede som er registrert ved Arbeids- og velferdsetaten ventes å gå noe ned i 2008. Målet er å utnytte de gode forholdene på arbeidsmarkedet for å få flest mulig over i arbeid og unngå varig utstøting fra arbeidslivet.

Regjeringen jobber aktivt for å øke yrkesdeltakingen blant personer som er i utkanten av eller utenfor arbeidslivet. NAV-reformen er særlig viktig. Den skal sikre at brukerne møter en helhetlig arbeids- og velferdsforvaltning – der et hovedmål er å bidra til at flere kommer i arbeid. I St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering har Regjeringen tatt initiativet til en rekke endringer i regelverket med samme formål og som innebærer bedre insentiver for overgang til arbeid:

- Nytt kvalifiseringsprogram

- Forslag om ny tidsbegrenset inntektssikring til erstatning for rehabiliterings-penger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad

- Oppfølging og bistand fra etaten skal bygge på en vurdering av den enkeltes arbeidsevne, situasjon og behov - og med aktiv medvirkning fra den enkelte bruker

- Forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd i fem fylker ble satt i gang i 2007, og ordningen er landsomfattende fra 2008

- Forslag til endringer i forskrift om arbeidsmarkedstiltak vil om kort tid sendes på høring. Det legges opp til en mer fleksibel tiltaksstruktur som bedre legger til rette for individuelle tilpasninger med utgangspunkt i vurdering av den enkeltes arbeidsevne

I Arbeids- og velferdsetaten er det satt i gang forsøksprosjekter for unge med funksjonsnedsettelser for å lette overgangen fra skole til arbeidsliv og med tilrettelegging av arbeidsplasser ved tilsetting av personer med behov for tilrettelegging. Ved fornyingen av IA-avtalen er det satt opp mer konkrete oppfølgingsmål til delmål 2. Viktige nye tiltak er etablering av IA-plasser for personer med nedsatt funksjonsevne og en ny tilretteleggings-garanti for arbeidsgivere som stiller en tiltaksplass til disposisjon for funksjonshemmede. Et eget utvalg er nedsatt for å gjennomgå virkemidlene på hjelpemiddelområdet.

I samråd med partene i arbeidslivet er det etablert en ordning med tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte, for å bringe personer som mottar sykepenger raskere tilbake i arbeidslivet og dermed redusere sykefraværet. Innenfor denne ordningen tilbyr de regionale helseforetakene og arbeids- og velferdsetaten tjenester over et bredt spekter. Ordningen med Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte er et vesentlig bidrag for å styrke tilbudet innen arbeidsrettet rehabilitering. I Revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen å starte et forsøk innen arbeidsrettet rehabilitering for en utvidet målgruppe med sikte på inkludering av flere mennesker i arbeidslivet. En nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering er presentert i budsjettet for 2009 (Helse- og omsorgsdepartementet). Denne peker blant annet på behovet for samhandling mellom kommunene, spesialisthelsetjenesten og arbeids- og velferdsforvaltningen. Helse- og omsorgsdepartementet følger opp strategien i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Innsatsen overfor kronisk syke og deres pårørende krever at barrierer identifiseres tidlig og at tiltak utvikles i samarbeid mellom ansvarlige aktører innen sektorene arbeid, utdanning og helse med sikte på å finne gode løsninger for den enkelte. Tilbudene som utvikles i NAV-reformen er en viktig del av dette. Gode løsninger forutsetter samtidig at det legges til rette for å ta inn kronisk syke i arbeidslivet.

Regjeringen vil følge opp arbeidet med dette på ulike måter, bl.a. i forbindelse med oppfølging av delmål 1 og 2 i IA-avtalen, strategiplanen for psykisk helse og strategiplanen for habilitering og rehabilitering.