Skriftlig spørsmål fra Ib Thomsen (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:1119 (2007-2008)
Innlevert: 19.05.2008
Sendt: 20.05.2008
Rette vedkommende: Landbruks- og matministeren
Besvart: 26.05.2008 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Ib Thomsen (FrP)

Spørsmål

Ib Thomsen (FrP): Er regelverket slik at Statens landruksforvaltning kan levere en innsigelse hvis landbruksdirektørens innstilling ikke tas til følge av fylkeslandbruksstyret, og megling vil bli foretatt hos fylkesmannen, mellom kommunen og den som har innsigelse. Oppnås ikke enighet under mekling, blir saken oversendt MD med fylkesmannens oversendelsesbrev og anbefaling.
Er dette i lys av folkevalgte organs vedtaksrett en god ordning?

Begrunnelse

Jeg viser til en reguleringssak angående en golfbane i Nannestad kommune der Statens lanbruksforvaltning fremmet innsigelse, og at en byråkrat nå har stoppet hele prosjektet som er et svært viktig porsjekt for videre utvikling av Nannestad kommune. Dette er et prosjekt som har enorm støtte i hele kommunen, og der kommunestyret gjorde et klart flertallsvedtak.

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Jeg viser til brev av 20. mai 2008 vedlagt spørsmål fra representanten Ib Thomsen vedrørende innsigelsesretten til Statens landbruksforvaltning (SLF) i kommunale plansaker. Thomsen viser til en reguleringssak angående en golfbane i Nannestad kommune der SLF har fremmet innsigelse.

Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen uttalt at norsk matjord er en begrenset ressurs som det er et nasjonalt ansvar å ta vare på. Stortinget har også sluttet seg til Regjeringens mål for jordvernet, sist uttrykt i St. meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Målet er å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen 2010.

Kommunene er planmyndighet etter Plan- og bygningsloven, og har også myndighet etter Jordloven i omdisponerings- og delingssaker. Dette gir kommunene et stort ansvar. Årlig omdisponering av dyrka og dyrkbar mark var i perioden 1994-2003 på nesten 18 000 dekar. Derfor sendte jeg et brev til alle kommunene sammen med miljøvernministeren i 2006, der målsettingen om halvering er klart formidlet. Samtidig styrket vi jordvernet ved gi SLF rett til å fremme innsigelse i de saker der fylkesmannen har innstilt på bruk av innsigelse, men der fylkeslandbruksstyret ikke følger opp. Etter min vurdering har dette vært nødvendig for å ivareta de nasjonale målene for arealdisponeringen.

SLF har behandlet i alt 28 saker etter at de fikk innsigelsesrett, og har fremmet innsigelse i 22 av disse. Dette er saker der omdisponering/nedbygging hadde vært resultatet dersom SLF ikke hadde kommet inn i sakene. Om lag 3000 dekar er forhindret omdisponert gjennom disse sakene og jeg mener det derfor var riktig og nødvendig å gi SLF denne myndigheten i 2006.

Rapporteringen fra kommunene viser at det har vært en nedgang i omdisponeringen de siste par årene, men jeg vurderer omdisponeringstakten til fortsatt å være for høy i forhold til vedtatte målsetting. Jeg arbeider derfor videre med flere tiltak for å styrke jordvernet.