Skriftlig spørsmål fra Jan-Henrik Fredriksen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1124 (2007-2008)
Innlevert: 19.05.2008
Sendt: 20.05.2008
Besvart: 30.05.2008 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Jan-Henrik Fredriksen (FrP)

Spørsmål

Jan-Henrik Fredriksen (FrP): Undertegnede viser til situasjonen knyttet til det psykiske helsetilbudet på Svalbard. Selvmordsraten er høyere sammenlignet med øvrige deler av Norge, samt at øvrige indikatorer også avdekker en rekke faresignaler.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at innbyggerne på Svalbard får et godt og likeverdig psykiatritilbud med resten av landet, og mener statsråden det er behov for å øke ressursene til denne tjenesten på Svalbard?

Begrunnelse

Undertegnede viser til situasjonen knyttet til det psykiske helsetilbudet på Svalbard. Selvmordsraten er høyere sammenlignet med øvrige deler av Norge, samt at øvrige indikatorer også avdekker en rekke faresignaler.
Undertegnede er videre kjent med avtalen og ansvarsområdet som er underlagt Universitetssykehuset i Nord-Norge, men er allikevel av den oppfatning at ressursbruken og den tjenesten som tilbys ikke er av en slik art at det kan karakteriseres som tilfredsstillende.
Undertegnede viser blant annet til stillingsinstruksen for sykepleier/jordmor, som medfører veldig liten stillings ressurs til både psykisk helse og oppfølging av tuberkulose i et internasjonalt samfunn. Dette er det slik undertegnede ser det som svært viktig å få på plass, sett i lys av det behovet som er gjeldende blant Svalbards befolkning.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Helse Nord RHF opplyser at det ved sykehuset i Longyearbyen ikke er noen oppfatning av at det i befolkningen på Svalbard er en spesielt høy andel som begår selvmord. Det opplyses at det har vært noen tilfeller av besøkende på Svalbard som har begått selvmord, og at dette er en vanligere problemstilling enn selvmord blant øyrikets befolkning.

Når det gjelder tjenestetilbudet for barn og unge på Svalbard, besøker BUP-Tromsø Longyearbyen 1 gang per måned med 2-3 dagers varighet hver gang, der en har samtaler med barn/foreldre. Forhold på Svalbard har gjort at behovet for denne tjenesten er noe høyere her. Tjenesten er rettet særlig mot skolen i Longyearbyen. I tillegg foregår det oppfølging ved bruk av videokonferanse mellom sykehuset i Longyearbyen og UNN Tromsø avd. Åsgård. Denne tjenesten er spesielt rettet mot barn og ungdom og skjer som ledd i oppfølging etter at de første samtalene har skjedd i Tromsø. PPT tjeneste er også en del av tjenesten ved Longyearbyen skole.

I forhold til voksne pågår det et prøveprosjekt av ett års varighet hvor en psykolog fra UNN Tromsø kommer månedlig (2-3 dagers varighet hver gang) til Longyearbyen sykehus og har samtaler med personer i livskrise/samlivskrise. Tjenesten skal evalueres til høsten. Den yter ikke tilbud til personer med alvorlige psykiske lidelser. Disse sendes til UNN Tromsø avdeling Åsgård for behandling.

Som representanten trolig kjenner til gjelder ikke den alminnelige helselovgivning på Svalbard, med få unntak. Helseforetaksloven er imidlertid gjort gjeldende på Svalbard, og Svalbard hører under Helse Nord RHF. Sykehuset i Longyearbyen er en avdeling av Universitetssykehuset i Nord-Norge. Sykehuset yter både primærhelsetjenester og visse spesialisthelsetjenester.

For øvrig nevnes at Helse- og omsorgsdepartementet har satt i gang et arbeid for å vurdere om helselovgivningen eller deler av denne skal gjøres gjeldende for Svalbard og Jan Mayen. Noe av bakgrunnen for dette er innspill fra Mental Helse Ungdom om mangelfull hjelp til psykisk syke. Tjenestetilbudet og spørsmålet om å gjøre lovgivningen gjeldende må sees i lys av de stedlige forhold.

Dersom den Svalbardpolitikk som fastlegges med Justisdepartementets nye stortingsmelding - og behandlingen av denne - tilsier det, vil departementet komme tilbake med en vurdering av eventuelle tiltak på det aktuelle området.