Skriftlig spørsmål fra Morten Høglund (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1126 (2007-2008)
Innlevert: 19.05.2008
Sendt: 20.05.2008
Besvart: 28.04.2008 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Morten Høglund (FrP)

Spørsmål

Morten Høglund (FrP): Ahmadiyah er en religiøs sekt innenfor islam. Flere rapporter fra internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner viser til at tilhengere av Ahmadiyah blir systematisk diskriminert, forfulgt og drept i mange land.
Hva gjør utenriksministeren for å ta opp forfølgelsen av Ahmadiyah-tilhengere med aktuelle myndigheter?

Begrunnelse

Ahmadiyah er en islamsk sekt som ble stiftet den 23. mars 1889 i Punjab i dagens India. I motsetning til de store islamske tradisjonene hevder tilhengerne at det kom en profet etter Mohammed.
Selv om sektens sentrale verdier deles av andre muslimer, så har Ahmadiyah flere særegne trosbekjennelser, riter og ritualer. Sentralt i læren står ideen om at sektens grunnlegger Mirza Tahir Ahmad var den siste profet etter Mohammed. På grunn av dette har mange muslimske land bannlyst Ahmadiyah, og flere internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty og Human Rights Watch viser til at medlemmene har blitt systematisk diskriminert, forfulgt og drept i angrep i regi av andre muslimske grupperinger. Det er om lag 200 000 ahmadier i Indonesia og mange av disse har de siste årene flyktet fra hjemmene sine til midlertidige transittleire eller til utlandet som følge av manglende beskyttelse fra lokale myndigheter. En gruppe fra to ministerium samt generaladvokatens kontor har overfor regjeringen anbefalt at Ahmadiyah bannlyses som religion. I Bangladesh har islamistiske grupperinger krevd at myndighetene offentlig erklærer ahmadier som kjettere. Tilhengere av sekten i landet har blitt forfulgt og trakassert gjennom masseprotester og voldelige angrep. Det bor om lag 2 millioner ahmadier i Pakistan. Forfølgelse av disse er legitimt i landet og er sågar noe som myndigheten oppfordrer til. Det er forbudt for ahmadier å erkjenne samt utøve sin tro i det offentlige rom. Det er ifølge pakistansk straffelov dødsstraff for blasfemi og i 2006 ble flere enn 25 ahmadier tiltalt etter denne loven. Mange av disse sitter fremdeles i fengsel. Overgrep mot sektens medlemmer i landet etterforskes sjelden eller aldri. Alle religiøse skoler eller madrassaer i Pakistan foreskriver pensumlitteratur som i særdeleshet tar avstand fra Ahmadiyah. Norge har som en del av Basic Education Improvement Programme støttet 118 slike koranskoler i Pakistan over en 5-års periode.


Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Vi er kjent med at situasjonen for ahmadiyyatilhengere er vanskelig i flere land.

Dette er bakgrunnen for at vi blant annet følger utviklingen for denne gruppen nøye i Indonesia.

Religionsfrihet har vært et sentalt tema i vår bilaterale menneskerettighetsdialog med Indonesia i flere år. Norge har ved en rekke anledninger diskutert spørsmålet om ahmadiyyatilhengerne og deres rettigheter med indonesiske myndigheter på både politisk- og embetsnivå som ledd i denne dialogen. Spørsmålet om kristne og ahmadiyyatilhengernes rettigheter ble blant annet tatt opp av statssekretær Johansen under dialogmøtet i Oslo i fjor og av statssekretær Walaas i møte med justisminister Mattalatta under årets dialogmøte i april. Vår ambassade i Jakarta har i tillegg tilkjennegitt Norges bekymring for utviklingen og forslaget om et forbud av ahmadiyya, overfor Presidentens kontor.

Norge er også involvert i spørsmål om religionsfrihet gjennom vårt utviklingssamarbeid. Vår ambassade i Jakarta støtter den indonesiske Nasjonal Allianse for enhet i mangfold for å fremme kulturell og religiøs pluralisme, med spesielt fokus på kvinners rettigheter. Programmet er sterkt relatert til ahmadiyya-saken, da det er et mål å redusere omfanget av religiøst baserte konflikter. Norge støtter også Komnas Perempuan, den nasjonale komiteen mot vold mot kvinner, som har startet aktiviteter for å kartlegge hvilken effekt den siste tids uroligheter har hatt på ahmadiyyakvinner.

I Bangladesh har trakassering av ahmadiyyamuslimer primært skjedd i regi av enkelte ytterliggående organisasjoner. Diskrimineringen av og overgrepene mot ahmadiyyaer i Bangladesh er ikke sanksjonert av regjeringen i landet. Tvert i mot har myndighetene de siste par år vist betydelig vilje til å beskytte ahmadiyyaene mot overgrep fra militante muslimske grupper som krever at myndighetene offentlig erklærer dem som kjettere.

Retten til religionsfrihet er en del av de menneskerettslige temaene ambassaden regelmessig tar opp i sin dialog med myndighetene. Da situasjonen for ahmadiyyaene generelt har vist en positiv utvikling i Bangladesh de siste par årene, har dette temaet ikke vært berørt særskilt i bilaterale samtaler den senere tid. Ambassaden har imidlertid kontakt med representanter for ahmadiyyaene i Bangladesh og følger utviklingen nøye.

Når det gjelder Pakistan, vet vi at ahmadiyyaene reelt sett hindres i å praktisere sin tro til tross for grunnlovens prinsipp om religionsfrihet. Blant annet blir blasfemilovgivningen, som også hjemler dødsstraff, i enkelte tilfeller brukt til å diskriminere og trakassere religiøse minoriteter, blant dem ahmadiyyaer.

Det er vanskelig å få oversikt over antallet ahmadiyyaer som rammes av lovverket, men i følge tall fra ahmadiyya-samfunnet selv var det i 2006 i alt 28 av deres medlemmer som ble arrestert under ulike lover, herav fire under blasfemilovene. I 2007 ble det meldt om i alt 37 tilfeller hvor ahmadiyyaer stod tiltalt for forhold knyttet til religion. Samme år skal fem ahmadiyyaer ha blitt drept på bakgrunn av deres religiøse tilhørighet.

Religiøs intoleranse og religiøst motivert vold er en bekymringsfull side ved det pakistanske samfunn. Dette erkjennes både av myndigheter og av ansvarlige religiøse ledere innenfor alle trosretninger. Samtidig er representanter for de ulike trosretningene innen islam i Pakistan i dialog, og er etter norsk oppfatning genuint interessert i å yte et bidrag til forsoning. Det er tatt flere initiativer til interreligiøs dialog, der Norge har vært en viktig bidragsyter både finansielt og gjennom deltakelse og tilrettelegging.