Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:1147 (2007-2008)
Innlevert: 23.05.2008
Sendt: 23.05.2008
Besvart: 29.05.2008 av justisminister Knut Storberget

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Kan statsråden redegjøre for praksis knyttet til tidligløslatelse av krigsforbrytere, samt gi en konkret tilbakemelding på hvordan man har tenkt å innskjerpe denne praksisen, som gir en svært uheldig signaleffekt i det internasjonale samfunn og overfor ofre for denne type grove overgrep?

Begrunnelse

TV2 viste den 22.05.2008 hvordan Zoran Vukovic ble dømt til 12 års fengsel i Haag for forbrytelser mot menneskeheten, men etter mindre enn 6 år i norsk fengsel ble løslatt i all hemmelighet. Til overmål ble han sendt ut av landet uten politieskorte.
Hanne Sofie Greve som selv gransket krigsforbrytelsene i Bosnia viser til at krigsforbrytere oppfatter det som at de har vunnet det store loddet ved at de får sone i Norge. De norske bestemmelsene om tidlig løslatelse fra fengselsstraff sier at norske fanger kan løslates etter 2/3 av soningen, mens utenlandske statsborgere har anledning til å gå fri etter 7/12-tiden av straffen. Det følger av dette at det skal utvises skjønn i den enkelte sak, noe kriminalomsorgen også gjorde da de i utgangspunktet avslo søknad om tidligløslatelse. Denne saken viser behovet for en gjennomgang av praksis knyttet til tidligløslatelse av krigsforbrytere og behovet for presisering av regelverket.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Norge har en bilateral avtale med Den internasjonale domstolen for forbrytelser i det tidligere Jugoslavia (ICTY) om fullbyrdelse av dommer. Etter denne avtalen er det Den internasjonale domstolen som avgjør spørsmålet om prøveløslatelse. Praksis i slike saker er at søknad fra domfelte og informasjon om løslatelsesreglene i Norge sendes til Den internasjonale domstolen som grunnlagsmateriale for avgjørelsen om prøveløslatelse. Norge har mottatt 5 personer for gjennomføring av dommer idømt av Den internasjonale domstolen. Den internasjonale domstolen har løslatt to av disse noe etter utholdt to tredjedels straffetid. Jeg konstaterer at krigsforbryterdomstolen har lagt norsk løslatelsespraksis til grunn for sine avgjørelser i disse sakene. Domstolen har det avgjørende ord med hensyn til når løslatelse kan skje, og det er eventuelt opp til domstolen å endre praksis for løslatelse i denne type saker.