Skriftlig spørsmål fra Per Roar Bredvold (FrP) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1148 (2007-2008)
Innlevert: 23.05.2008
Sendt: 26.05.2008
Besvart: 02.06.2008 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Per Roar Bredvold (FrP)

Spørsmål

Per Roar Bredvold (FrP): I avisen Hamar Arbeiderblad (Hedmark) kan vi 22. mai 2008 lese en stor artikkel om at arbeidspresset i Hæren er så stort at ansatte i snitt jobber 1 1/2 årsverk. Dette skaper stor frustrasjon, slitasje m.m. og dermed øker sykefraværet i Forsvaret.
Hvordan vil forsvarsministeren løse dette store og akutte problemet?

Begrunnelse

Stort sprik mellom oppgaver og resurser øker arbeidsbyrden for den enkelte i Forsvaret og dette går ut over Forsvarets ansatte og deres gjøremål. Dermed kan vi få et forsvar som ikke kan ivareta Forsvarets oppgaver på en tilfredsstillende måte.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Først vil jeg si at vi tar belastningsutfordringene på alvor. Forsvarsdepartementet har god dialog med Forsvarsstaben om de utfordringene Forsvaret og Hæren har i forhold til arbeidsbelastningen for personellet. Selv om dette tidvis hevdes i media, er ikke arbeidsbelastningen i Hæren i gjennomsnitt på 1,5 årsverk. Enkelte avdelinger og kategorier personell, både i Hærens styrker og innenfor fellesområdene, har imidlertid hatt et høyere arbeidspress enn gjennomsnittet i Forsvaret for øvrig. Utfordringene gjelder særlig enkelte kategorier personell innenfor blant annet sambands-, etterretnings-, sanitets- og logistikkområdet.
Forsvaret har opplyst at det jevnlig gjennomføres kontroller i forhold til om man følger vernebestemmelsene i arbeidsmiljøloven (AML) og vernegrensene som er satt i arbeidstidsavtale for militære arbeidstakere (ATM). Det er innskjerpet at vernegrensene i arbeidsmiljøloven skal følges.
Tjenestegjøring i Forsvaret innebærer imidlertid i sin natur, ordninger hvor personell - i større grad enn i sivile jobber - er tilgjengelig for sin arbeidsgiver. Dette gjelder blant annet ulike former for beredskap, vaktturnus, øvelser og operativ virksomhet. Den totale arbeidsmengden kan således være stor, men samtidig er den en del av Forsvarets avtaleregulerte normalvirksomhet.
Hæren har hatt en betydelig årsverksstyrking i perioden siden denne regjeringen overtok i 2005. Vi har styrket hæren med over 1000 årsverk. Økning i antall årsverk vil fortsette, og det er i St. prp. nr. 48 (2007-2008) lagt opp til en ytterligere økning opp til 3700 årsverk. Det vil imidlertid ta noe tid, gitt at personellet skal ha tilstrekkelig kompetanse og kvalitet. En økning av personellkorpset vil på sikt redusere belastningen på de ansatte i Hæren.
I lys av den årsverksøkningen som har vært, har Forsvarsdepartementet bedt Forsvarsstaben om en redegjørelse for hva som er gjort siden høsten 2005 for å bedre tilgjengeligheten av personell innenfor de spesielt belastede kategoriene, og hvilke resultater dette gir og vil gi på sikt. I løpet av de nærmeste ukene vil vi således ha et oppdatert bilde av situasjonen.
Forsvarsdepartementet har også nedsatt en arbeidsgruppe for å analysere, systematisere og fremstille Forsvarets helhetlige utfordringer i forhold til operasjoner i utlandet. Gruppen skal innen kort tid anbefale tiltak som kan bedre Forsvarets situasjon på kort og lang sikt. Personellslitasje er en sentral faktor i arbeidet.
Forsvarsdepartementet vil følge utviklingen i Forsvaret og Hæren på dette området, samt iverksette tiltak for å fordele belastningen på flere avdelinger og kategorier i hele Forsvaret. Det arbeides også, i forlengelsen av St.prp. nr. 48 (2007-2008), med videreutvikling av gode familiepolitiske og HMS-relaterte tiltak.
Stortinget vil på egnet måte bli orientert om utviklingen og hvilke tiltak som iverksettes.