Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1153 (2007-2008)
Innlevert: 23.05.2008
Sendt: 26.05.2008
Besvart: 05.06.2008 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Hørselsrehabilitering er avgjørende for hørselshemmede i alle aldre, både i forhold til språkopplæring, sosialisering, skolegang, yrkesaktivitet og livskvalitet for eldre. Audiografer er den eneste yrkesgruppen med spesialkompetanse på tilpasning av høreapparat, men har ikke egen refusjonsordning. Dagens refusjonsordninger er knyttet opp mot konsultasjon hos lege. Det fører til lange ventelister.
Når vil audiografer kunne få selvstendig adgang til å utløse refusjon?

Begrunnelse

Audiografer er autorisert helsepersonell med en treårig bachelorutdanning innenfor diagnostisering og rehabilitering av hørselshemmede. De er den eneste yrkesgruppen med spesialkompetanse på tilpasning av høreapparat. Det ville derfor være naturlig at ferdig diagnostiserte pasienter ble henvist/overført til audiograf for videre oppfølging. Like naturlig burde det være at de fikk en selvstendig adgang til å utløse refusjon jf. tannpleiere.
Det er i dag registrert 600 000 hørselshemmede personer i Norge. Beregninger viser at det i 2025 vil være en fordobling til ca. 1,2 millioner personer med behandlingstrengende hørselstap.
Ordningen med at refusjon er knyttet til konsultasjon hos ØNH-lege fører til unødvendig lange ventelister og dårlig pasientbehandling. Det vil også føre til at denne viktige yrkesgruppen vil forsvinne fra markedet, til tross for at deres kompetanse er etterspurt og økende i årene framover.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Audiografer har særlig kunnskap om høreapparater og annet audiologisk utstyr og hvordan disse kan tilpasses brukere med ulike former for hørselstap. Audiografer måler hørsel, kartlegger den hørselshemmedes situasjon og behov for hjelp, og bidrar til planlegging og iverksetting av helhetlige tiltak for å bedre den enkeltes evne til kommunikasjon. Audiografer gir informasjon til den hørselshemmede og pårørende, og til andre rundt den som opplever problem med hørselen. Audiografer samarbeider nært med andre grupper i helsetjenesten.
Som kjent er det stat og kommune som er ansvarlig for å tilby og finansiere helsetjenester. Trygden delfinansierer enkelte helsetjenester. Hvilke tjenester dette er fremkommer av folketrygdlovens kapittel 5. Formålet med stønaden er å gi hel eller delvis kompensasjon for pasienters nødvendige utgifter til helsetjenester ved sykdom og skade, lyte, familieplanlegging, svangerskap, fødsel og svangerskapsavbrudd. Stønad ytes etter takster fastsatt av departementet. I de tilfeller behandler selv fastsetter sine egne priser, betaler pasienten mellomlegget mellom offentlig refusjonstakst og behandlers egen pris.
Det er Stortinget som bestemmer hvilke behandlingsformer som skal delfinansieres av folketrygden. Departementet har ikke vurdert hvorvidt det er aktuelt å opprette en egen stønadsordning for undersøkelse og behandling hos privatpraktiserende audiografer.
En stor del av audiografene er ansatt i hørselssentraler i sykehus. Den polikliniske aktiviteten ved hørselssentralene var tidligere delfinansiert gjennom de polikliniske takstene. Fra 1. januar 2008 er den aktivitetsbaserte finansieringen av somatisk poliklinisk virksomhet inkludert i ordningen med innsatsstyrt finansiering (ISF) med den følge at de polikliniske takstene for dette området har utgått. Helse- og omsorgsdepartementet har nylig bedt Helsedirektoratet om å presisere de deler av ISF-regelverket for 2008 som dreier seg om å la nærmere spesifiserte konsultasjoner/prosedyrer inngå i utbetalingsgrunnlaget også når det er registrert andre yrkesgrupper enn legespesialister som utførende helsepersonell. Spesielt inkluderer presiseringen relevante prosedyrer utført av audiografer.
Jeg viser for øvrig til omtalen i St. prp. nr. 1 (2008-2009) hvor det er sagt at det forutsettes at omleggingen av finansieringssystemet i seg selv ikke skal føre til økte utgifter for staten.
Det er utdannet mellom 300 og 400 audiografer i Norge. Det er viktig at helsetjenesten kan rekruttere nødvendig antall audiografer for å kunne sørge for de tjenester som er pålagt for gruppen hørselshemmede.
Jeg viser for øvrig til spørsmål nr. 1168 fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik til skriftlig besvarelse.