Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1161 (2007-2008)
Innlevert: 27.05.2008
Sendt: 27.05.2008
Besvart: 04.06.2008 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Synes statsråden at det er akseptabelt at NAV ikke kan tidfeste tidspunkt for utbetaling av tilgodehavende uføretrygd og at ventetiden fra fattet vedtak i trygderetten og til faktisk utbetaling skjer, blir så lang som i dette tilfellet?

Begrunnelse

En ung kvinne fra Hedmark har i lang tid, mer enn ti år, kjempet en kamp mot trygdesystemet for å få innvilget uførestønad som ung ufør. I desember 2007 fikk hun medhold av trygderetten om at hun har krav på uførestønad som ung ufør, med tilbakevirkende kraft fra 1995.
I februar 2008 sier NAV at de vil følge opp trygderettens vedtak fra desember 2007. Til tross for dette har ikke NAV fulgt opp dette vedtaket i form av utbetaling av tilgodehavende uførestønad. Ved telefon til NAV får kvinnen beskjed om at de ikke "aner" hvor lang tid det vil ta før utbetaling kan finne sted.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Basert på de opplysningene som representanten Kjønaas Kjos gir, er jeg enig i at det kan se ut som ventetiden i dette tilfellet har vært for lang. Som representanten kjenner til, kan jeg imidlertid ikke gå inn og kommentere Arbeids- og velferdsetatens behandling av enkeltsaker. Jeg vil derfor i dette svaret belyse problemstillingen på generelt grunnlag, og forsøke å forklare hvorfor saksbehandlingen i enkelte tilfeller kan ta lang tid. Jeg har imidlertid fått opplyst fra Arbeids- og velferdsdirektoratet at den konkrete saken det vises til i spørsmålet nå skal være løst.
Arbeids- og velferdsetaten har fokus på at saker skal behandles raskest mulig, og arbeidet med forbedring av rutinene for saksbehandling skjer kontinuerlig. Det settes krav til etaten knyttet til maksimal tid for saksbehandling. Arbeids- og velferdsetaten forvalter betydelige ressurser, og det gjelder strenge krav til forvaltning av midlene.
Fra vedtak til utbetaling er det flere forhold som må avklares. Ett forhold er knyttet til nivået på utbetalingen fra Arbeids- og velferdsetaten. Det er flere faktorer som påvirker ytelsesnivået, for eksempel tidligere inntekt, pensjonsopptjening, sivilstatus, omsorgsansvar mv. Disse opplysningene må innhentes fra ulike databaser, og i enkelte tilfeller må opplysningene innhentes manuelt. Når det gjelder beregning av etterbetaling, må det i tillegg gjennomføres beregninger for skattetrekk, og i saker som strekker seg langt tilbake i tid, må Arbeids- og velferdsetaten ta hensyn til eventuelle lovendringer. Saksforberedelsen vil også være omfattende i tilfeller der mottaker har hatt bosted i flere kommuner, slik at man må innhente informasjon fra flere NAV-kontorer for å fremskaffe nødvendig dokumentasjon til saksbehandlingen.
Et annet forhold er at Arbeids- og velferdsetaten må kartlegge om mottaker har fått ytelser fra andre aktører, eksempelvis kommunale ytelser eller ytelser fra tjenestepensjonsordninger. Arbeids- og velferdsetaten må identifisere aktører/instanser som har krav på refusjon og be om at de framsetter krav for forskutterte ytelser. Behandling av refusjonskrav vil ofte ta tid. En unnlatelse kan imidlertid føre til at de som har krav på refusjon, kan rette krav om erstatning og regress til etaten.
Arbeids- og velferdsetaten arbeider kontinuerlig med å levere gode og kvalitetssikrede tjenester til brukerne. Det er imidlertid slik at enkelte saker krever at mer informasjon innhentes eksternt, og krever følgelig mer arbeid. I slike tilfeller vil det være spesielt viktig med en god dialog mellom bruker og Arbeids- og velferdsetaten, og at etaten informerer om når saken kan forventes å være ferdigbehandlet.