Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1163 (2007-2008)
Innlevert: 27.05.2008
Sendt: 27.05.2008
Besvart: 04.06.2008 av barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Hvilke tiltak vurderer statsråden å gjennomføre for å hindre slike situasjoner man har sett ved krisesenteret i Stavanger og flere andre sentre, som blant annet skyldes manglende rolleavklaring mellom ansatte og halvveis-ansatte, de såkalte "frivillige vakter"?

Begrunnelse

19.05.2008 refereres det i Aftenbladet til en tilspisset situasjon på krisesenteret i Stavanger hvor minst to ansatte har sagt opp, deriblant daglig leder Maren Løvås. Konflikter mellom ansatte og såkalte "frivillige" er ikke et særsyn og har vært en gjenganger ved flere krisesentre da denne modellen innbyr til uklarheter i den daglige driften, uavklarte roller og usikkerhet for beboerne. Behovet for faglig trygge og egnede ansatte som samtidig har omsorgsevne er vanskelig å gjennomføre med halvveis-ansatte som ordningen med "frivillige" vakter i realiteten er. Disse har rettigheter etter arbeidsmiljøloven og mottar mindre enn full lønn, men når det kommer til arbeidsgivers styringsrett, har det ved flere krisesentre skortet på nødvendig rolleforståelse. Staten finansierer 80 pst. av driften og må for fremtiden forventes å stille strengere krav til ansattes faglige bakgrunn og stabilitet i arbeidsstokken, ikke minst hvis tilbudet om krisesentre skal lovfestes slik Regjeringen uttrykker i Soria Moria. Det kan også anføres at ordningen med "frivillige" vakter rent ut er kvinnediskriminerende overfor de kvinnene som jobber på denne måten da de taper pensjonspoeng mv. Undertegnede er kjent med at det om kort tid legges frem en rapport om krisesentrenes bemanningssituasjon, kompetansebehov mv. som skal danne grunnlaget for Regjeringens arbeid med en eventuell lovfesting. Denne utredningen og dens konklusjoner antar jeg vil være viktig for Regjeringens videre arbeid.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Krisesentrene har i nærmere 30 år vært viktige aktører i arbeidet mot vold i nære relasjoner i Norge. Krisesentrene vokste fram som frivillige og private velferdstilbud basert på idealer om kvinnefellesskap og søstersolidaritet. De fleste som arbeidet ved krisesentrene var fra starten frivillige medarbeidere som arbeidet gratis. Uten innsatsen fra de frivillige medarbeiderne ville vi ikke hatt det krisesentertilbudet som eksisterer i dag.
I 2008 finnes det 51 krisesentre i Norge. De fleste krisesentrene er drevet av private organisasjoner/stiftelser, men mottar offentlig støtte. Det er vertskommunene som godkjenner krisesentrenes budsjetter. En kommunal, og eventuell fylkeskommunal støtte og støtte fra helseforetak, dekker 20 prosent av utgiftene. Dette utløser et statstilskudd på 80 prosent.
Alle krisesentre har en vertskommune som har en rekke oppgaver relatert til sentrenes drift og økonomi. Vertskommunens oppgaver framgår av Retningslinjer for statstilskudd til krisesentre og voldtektssentre (Rundskriv Q-1/2008). Det vil være en kommunal oppgave å bistå Stavanger krisesenter, og eventuelt andre krisesentre i en lignende situasjon, med å finne en løsning på slike konflikter som representanten Oktay Dahl beskriver, jf. punkt 6.4 i rundskrivet. Utfordringene må finne sin løsning gjennom en dialog mellom krisesenterets ledelse, krisesenterets styre og kommunen. Rundskriv Q-1/2008 åpner også for at vertskommunen eventuelt kan sette vilkår for tildeling av kommunale tilskuddsmidler. Vilkårene må være rimelige og relevante og ligge innenfor målsettingen med tilskuddordningen, og det må ses til at det er tilstrekkelige midler til at de kan oppfylles.
Regjeringen er i ferd med å utrede en lovfesting av krisesentertilbudet. I den forbindelse ga Barne- og likestillingsdepartementet Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i oppdrag å utrede krisesentrenes kompetanse og tilgjengelighet. Rapporten ”Kunnskap – kvalitet – kapasitet” ble offentliggjort 29. mai 2008. Rapporten viser at flere og flere krisesentre har gått bort fra ordningen med ”frivillige vakter”. Om lag halvparten av sentrene bruker frivillige vakter i større eller mindre grad i dag. Tallet på frivillige vakter er redusert fra ca. 3000 i 1986 til 481 personer i 2007, i følge NKVTS. Tallet på fast ansatte var i 2007 413 personer.
Jeg prioriterer arbeidet med lovfesting av krisesentertilbudet høyt. I dette arbeidet vil vi se på alle sider av krisesentervirksomheten med sikte på å sikre et godt, landsdekkende tilbud til brukerne. NKVTS sine utredninger er en viktig del av bakgrunnsmaterialet for lovfestingsarbeidet.