Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1168 (2007-2008)
Innlevert: 27.05.2008
Sendt: 28.05.2008
Besvart: 04.06.2008 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): Undertegnede viser til at det er kommet signaler om svært ulik praksis mellom de ulike helseforetakene knyttet til praksisen rundt refusjonsordninger for hørselssentraler. Undertegnede er av den oppfatning at det er behov for en presisering knyttet til regelverket, som må bygges opp rundt ønske om en god hørselsomsorg til det beste for pasienten.
Vil statsråden sørge for å gjøre de nødvendige grep vedrørende refusjonsordningene i hørselsomsorgen, slik at pasientene sikres et godt og likeverdig tilbud over hele landet?

Begrunnelse

Undertegnede viser til at det er kommet signaler om svært ulik praksis mellom de ulike helseforetakene knyttet til praksisen rundt refusjonsordninger for hørselssentraler. Undertegnede er av den oppfatning at det er behov for en presisering knyttet til regelverket, som må bygges opp rundt ønsket om en god hørselsomsorg til det beste for pasienten.
Undertegnede viser videre til viktigheten av den jobben audiografene gjør knyttet til hørselsomsorgen i Norge, og er derfor av den oppfatning at systemet må legge til rette for at denne kompetansegruppen blir benyttet fullt ut.
En løsning vedrørende refusjonsordningen, er slik undertegnede ser det, en merknad i forskriften for spesialisthelsetjenesten, slik at man kan drive hørselsomsorg slik man gjør i dag.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Audiografer har særlig kunnskap om høreapparater og annet audiologisk utstyr og hvordan disse kan tilpasses brukere med ulike former for hørselstap. Audiografer måler hørsel, kartlegger den hørselshemmedes situasjon og behov for hjelp, og bidrar til planlegging og iverksetting av helhetlige tiltak for å bedre den enkeltes evne til kommunikasjon. Audiografer gir informasjon til den hørselshemmede og pårørende, og til andre rundt den som opplever problem med hørselen. Audiografer samarbeider nært med andre grupper i helsetjenesten.
Som kjent er det stat og kommune som er ansvarlig for å tilby og finansiere helsetjenester. Trygden delfinansierer enkelte helsetjenester. Hvilke tjenester dette er fremkommer av folketrygdlovens kapittel 5. Formålet med stønaden er å gi hel eller delvis kompensasjon for pasienters nødvendige utgifter til helsetjenester ved sykdom og skade, lyte, familieplanlegging, svangerskap, fødsel og svangerskapsavbrudd. Stønad ytes etter takster fastsatt av departementet. I de tilfeller behandler selv fastsetter sine egne priser, betaler pasienten mellomlegget mellom offentlig refusjonstakst og behandlers egen pris.
Det er Stortinget som bestemmer hvilke behandlingsformer som skal delfinansieres av folketrygden. Departementet har ikke vurdert hvorvidt det er aktuelt å opprette en egen stønadsordning for undersøkelse og behandling hos privatpraktiserende audiografer.
En stor del av audiografene er ansatt i hørselssentraler i sykehus. Den polikliniske aktiviteten ved hørselssentralene var tidligere delfinansiert gjennom de polikliniske takstene. Fra 1. januar 2008 er den aktivitetsbaserte finansieringen av somatisk poliklinisk virksomhet inkludert i ordningen med innsatsstyrt finansiering (ISF) med den følge at de polikliniske takstene for dette området har utgått. Helse- og omsorgsdepartementet har nylig bedt Helsedirektoratet om å presisere de deler av ISF-regelverket for 2008 som dreier seg om å la nærmere spesifiserte konsultasjoner/prosedyrer inngå i utbetalingsgrunnlaget også når det er registrert andre yrkesgrupper enn legespesialister som utførende helsepersonell. Spesielt inkluderer presiseringen relevante prosedyrer utført av audiografer.
Jeg viser for øvrig til omtalen i St. prp. nr. 1 (2008-2009) hvor det er sagt at det forutsettes at omleggingen av finansieringssystemet i seg selv ikke skal føre til økte utgifter for staten.
Det er utdannet mellom 300 og 400 audiografer i Norge. Det er viktig at helsetjenesten kan rekruttere nødvendig antall audiografer for å kunne sørge for de tjenester som er pålagt for gruppen hørselshemmede.
Jeg viser også til spørsmål nr. 1153 fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy til skriftlig besvarelse.