Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1172 (2007-2008)
Innlevert: 27.05.2008
Sendt: 28.05.2008
Besvart: 02.06.2008 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Passasjerer med NSB kan kreve erstatning for forsinkelse og toginnstilling. I fjor fikk NSBs kunder utbetalt ca. 2,8 mill.kr. for forsinkede og kansellerte avganger. NSB, som er heleiet av staten, bruker kjørevei levert av Jernbaneverket - et selskap som har monopol på kjørevei for tog og som også er heleiet av staten.
Hva gjør statsråden for å få på plass en avklart og rimelig fordeling av kostnader knyttet til forsinkelse og kansellering mellom NSB og Jernbaneverket?

Begrunnelse

I Transportvilkår for NSB som gjelder fra 20. august 2006 heter det;

"§ 7 Forsinkelse og driftsavbrudd
A. Med forsinkelse menes for sen ankomst til bestemmelsesstasjon i forhold til NSBs ruteplan. Med vesentlig forsinkelse menes alle NSBs tog mellom Oslo og Trondheim, Oslo og Bergen, Oslo og Kristiansand/ Stavanger, samt Trondheim og Bodø som er mer enn 60 minutter, og for andre tog mer enn 30 minutter forsinket.

B. Ved vesentlig forsinkelse kan passasjeren kreve erstattet direkte, påregnelige og dokumenterte utgifter som følge av forsinkelsen. NSBs erstatningsansvar er likevel begrenset til 2/10 av folketrygdens grunnbeløp.
E. Erstatning kan ikke kreves dersom forsinkelsen eller toginnstillingen skyldes forhold utenfor NSBs kontroll, slik som ekstraordinære værforhold eller naturbegivenheter, uforutsette problemer med kjøreveien, offentlige påbud og forbud, streik og lockout etc. "

Jeg har notert medieomtale om denne problemstillingen som også antyder at JBVs "andel av skylden" for "forsinkelsestimer" økte med 70 pst. fra 2005 - 2007. Et økende etterslep på vedlikehold av jernbanenes kjørevei er vel kjent. I arbeidet med å øke bruken av persontransport på tog der dette er en konkurransedyktig transportform, er det selvsagt viktig å sikre god punktlighet gjennom høy "oppetid" på kjøreveien levert til togoperatøren NSB av monopolisten Jernbaneverket.
Jernbaneverkets økonomiske ansvar for "oppetid" bør klargjøres på ulike måter; både gjennom mål og rapportering om måloppnåelse, samt direkte økonomiske konsekvenser for forsinkelser og kanselleringer som etter avklarte retningslinjer kan tilbakeføres til kjøreveisleverandør.



Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Først vil jeg påpeke at Jernbaneverket ikke er et selskap, men et ordinært forvaltningsorgan under Samferdselsdepartementet. Jernbaneverkets hovedoppgave er å bygge ut, drifte og vedlikeholde statens jernbaneinfrastruktur innenfor de bevilgningene som Stortinget vedtar gjennom de årlige statsbudsjettene.

Nåi det gjelder spørsmålet om erstatning til passasjerer i forbindelse med toginnstillinger og forsinkelser, gis det i dag ikke slik erstatning dersom innstillingen eller forsinkelsen skyldes forhold utenfor NSBs kontroll. Det vil si at det ikke gis kompensasjon til passasjerer i tilfeller hvor forsinkelser skyldes forhold ved kjøreveien som Jernbaneverket har ansvar for.

Spørsmålet som NSB har tatt opp, er å utvide ordningen slik at togpassasjerer får kompensasjon også for togforsinkelser og innstillinger som skyldes feil ved jernbaneinfrastrukturen (dvs. regress mot Jernbaneverket). I tilknytning til denne saken, har Samferdselsdepartementet i brev av 25. februar 2008 til hhv. NSB og Jernbaneverket uttalt at de ser positivt på ordninger som gjør jernbanen mer attraktiv for publikum, og har bedt Jernbaneverket og NSB, sammen med øvrige jernbaneforetak som har tillatelse til å drive persontrafikk på det statlige jernbanenettet, om å drøfte dette nærmere med sikte på å komme frem til en løsning. Departementet har bl.a. bedt om at de økonomiske og administrative konsekvensene av et slikt forslag blir forelagt departementet, da en ordning med regress overfor Jernbaneverket bl.a. kan få budsjettmessige konsekvenser som må håndteres i forhold til de årlige statsbudsjett. Dette har sammenheng med at Jernbaneverket som en statlig forvaltningsvirksomhet, inngår som en del av staten og får alle sine tilgjengelige midler bevilget over statsbudsjettet i konkurranse med mange andre høyt prioriterte samfunnsoppgaver.

Jeg er kjent med at NSB og Jernbaneverket fortsatt er i dialog om hvordan et eventuelt system som sikrer at passasjerene også får dekket sine utgifter i tilfeller hvor forsinkelsen eller innstillingen skyldes problemer med kjøreveien, kan utformes.

Jeg forventer at partene kommer med et forslag til en eventuell ordning. Først når jeg får forslaget på bordet, vil jeg kunne ta stilling til om det er aktuelt å la Jernbaneverket påta seg et utvidet ansvar i samband med forsinkelser og kanselleringer som har sin årsak i feil ved infrastrukturen, og som ikke dekkes etter dagens system. Det må i den sammenheng vurderes hvordan de totale kostnadene skal dekkes, eventuelt fordeles mellom aktørene.