Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1239 (2007-2008)
Innlevert: 05.06.2008
Sendt: 06.06.2008
Besvart: 13.06.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Kan finansministeren garantere at omorganiseringen i skatteetaten og innarbeidelse nye ligningssystemer vil medføre enklere saksbehandling for saksbehandlerne i Skatteetaten og at prosessen vil munne ut i ett saksbehandlingssystem som kan nyttes i hele prosessen for kontroll og fastsettelse av skatt, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift?

Begrunnelse

Jeg viser til åpent brev til Skattedirektoratets ledelse skrevet av saksbehandler Grethe Solberg i Skatt Sør, datert 10. april 2008. Dette indikerer at implementeringen av nytt IT-system hos ligningsmyndighetene langt fra er vellykket. Det fremkommer at registreringssystemene hos skattemyndighetene er så tungvinte og kompliserte at det går utover både arbeidets kvalitet og ressurser. Jeg viser også til oppslag i Finansavisen torsdag 5. juni 2008 som omhandler dette.
Det vil være av interesse å få opplyst hva finansministeren vil foreta seg for å få belyst forholdene bedre.
Disse opplysningene står i sterk kontrast til finansministerens svar på skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter så sent som i februar i år, jf. Dokument nr. 15 (2007-2008), Spørsmål nr. 666, datert 14.02.2008. Der svarer finansministeren blant annet:

"Det er min vurdering at skatteetatens IT-satsinger har vært vellykkede. IT-løsningene har ikke bare ført til interne moderniseringstiltak, men har i utstrakt grad bidratt til realisering av overordnede mål om en samordnet offentlig sektor der forenkling og effektivisering for publikum og æringsliv har vært synlige og verdsatte effekter.
Oppslutningen omkring disse løsningene har vært bedre enn forventet."

Det kan stilles spørsmål om finansministeren har god nok kjennskap til virkeligheten i Skatteetaten, og hvorvidt hun på forrige spørsmål i tilstrekkelig grad ga riktig informasjon til Stortinget.
Det ønskes videre opplyst hvor mye IT-investeringene beløper seg til så langt, samt hvor mye den totale kostnaden vil beløpe seg til når systemet er ferdig implementert.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Jeg står fast ved at skatteetatens IT-satsinger har vært vellykket og bidratt til realisering av et enklere Norge for folk flest. Både skattytere og ansatte i etaten nyter godt av de nye IT-løsningene for skatt, merverdiavgift og innkreving, som for øvrig har fått positiv oppmerksomhet også utenfor landets grenser.
Jeg vil særlig trekke fram den forhåndsutfylte elektroniske selvangivelsen for lønnstakere og pensjonister (fra inntektsåret 2007 også tilgjengelig for næringsdrivende), som har medført en betydelig innsparing både for skattyter og ansatte i skatteetaten. Tidligere måtte skattyter fylle ut selvangivelsen og sende den til likningskontoret. Deretter måtte saksbehandler manuelt registrere opplysningene, med de muligheter for feilregistreringer som ligger i denne form for manuelt arbeid. Om lag 90 pst. av skattyterne får nå skatteoppgjør i juni, mindre enn to måneder etter innleveringsfristen. Tidligere ble skatteoppgjøret først lagt ut åtte til ni måneder etter innlevering av selvangivelsen. Jeg kan også nevne at MVA3-systemet for forvaltning av merverdiavgift har medført at all manuell registrering av omsetningsoppgaver for skatteetaten har falt bort, og at de næringsdrivende kan enkelt rapportere fra sine fagsystemer. Nær 80 pst. av de avgiftspliktige innberetter nå merverdiavgiften elektronisk.
Jeg har fått opplyst at skatteetaten hvert år bruker om lag 15-20 pst. av sin utgiftsramme til forvaltning og videreutvikling av etatens IT-systemet. De viktigste store IT prosjektene de senere årene er:

- MVA3 (nytt system for forvaltning av merverdiavgift). Systemet kostet om lag 475 mill. kroner
- SLN (system for ligning av næringsdrivende). Systemet kostet om lag 493 mill. kroner
- SOFIE (nytt skatteregnskapssystem). Systemet har en kostnadsramme på 1 055 mill. kroner
- SL (nytt system for likning av alle skattytere). Systemet er under utvikling og har en foreløpig kostnadsramme på 165 mill. kroner.

Skatteetaten hadde også en ledende rolle ved utviklingen av innrapporteringskanalen Altinn, som er en nødvendig forutsetning for de elektroniske tjenestene som skatteetaten og andre offentlige virksomheter i dag tilbyr.
Skatteetatens IT-systemer er hver for seg avanserte, og det er bygget inn et omfattende regelverk for skatt og avgift i systemene. Å lage ett system for all virksomhet i skatteetaten vil være uhyre krevende, og er derfor ikke aktuelt. Jeg forstår at det kan være utfordrende for medarbeidere i etaten som arbeider innenfor flere fagfelt hvor forskjellige systemer benyttes. Kontrollarbeidet, som saken springer ut av, har slike overgripende systembehov. Jeg har fått opplyst at skatteetaten i årene som kommer vil arbeide for å få et bedre samspill mellom de ulike systemløsningene, og også ha større oppmerksomhet på systemenes saksbehandlingsfunksjoner ved videreutvikling og nyutvikling av IT-systemer. Dette gjelder også behovene i kontrollarbeidet.