Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1250 (2007-2008)
Innlevert: 10.06.2008
Sendt: 11.06.2008
Besvart: 17.06.2008 av olje- og energiminister Åslaug Haga

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): På NRK Kveldsnytt mandag 9. juni 2008 uttalte statsråd Åslaug Haga at et industrielt kraftregime vil bestå av mange ulike elementer. Hvilke elementer tenker statsråden på?

Begrunnelse

Regjeringspartiene SV-Ap-Sp gav svært ambisiøse lovnader i valgkampen 2005 om et nytt industrikraftregime. Så langt har Regjeringen ikke levert noen forbedringer som har gitt positive utslag for den kraftkrevende industrien.

Åslaug Haga (Sp)

Svar

Åslaug Haga: For å nå målet om fortsatt å ha en sterk kraftintensiv industri i Norge, er tre forhold viktige: kraftpriser, gode generelle rammevilkår og langsiktighet i disse rammevilkårene. Regjeringen legger opp til et system av tiltak, alle innenfor rammen av EØS-avtalen, som til sammen vil gi gode vilkår for industrien. I uttalelsen til NRK om at et industrikraftregime vil bestå av mange element, siktet jeg til følgende åtte elementer:

1. God krafttilgang

God krafttilgang og leveringssikkerhet er avgjørende for å ha kraftintensiv industri i Norge i fremtiden. Regjeringens satser på økt kraftproduksjon - i tråd med Soria Moria erklæringen.

2. Langsiktige, kommersielle kraftavtaler

Fundamentet for en industrikraftløsning er langsiktige, kommersielle kontrakter. Det er allerede inngått et stort antall slike kontrakter, og Regjeringen ser svært positiv på det.

3. Søke å påvirke EU

Så langt har Regjeringen ikke funnet holdepunkter for at EU har åpnet for kraftordninger for kraftintensiv industri som innebærer fordeler av betydning. Vi vil imidlertid følge utviklingen i EU nøye og søke å påvirke eventuelle prosesser slik at det skapes handlingsrom for å gi norsk kraftintensiv industri gode rammevilkår.

4. Videreutvikle støtteordningene for energieffektivisering

Regjeringen vil vurdere å videreutvikle de eksisterende energieffektiviserings-programmene rettet inn mot blant annet kraftintensiv industri. Målet er å stimulere til miljøinvesteringer som går lenger enn de krav som i dag stilles etter miljølovgivningen. Støtteordningene vil følge Enova-modellen og dermed sikte mot mest mulig utbytte i produsert eller spart energi per investert støttekrone. Målet er å bidra til realisering av prosjekter som ellers ikke ville blitt utløst.

5. Vurdere avskrivingssatsene

Særlig for nyinvesteringer er avskrivningssatser viktig. Prinsippet for fastsettelse av avskrivningssatsene er at avskrivningene skal gjenspeile det reelle verdifallet på kapitalen. Dette prinsippet er viktig for å bidra til økonomisk fornuftige investeringer og unngå skatteplanlegging. Innenfor dette prinsippet vil Regjeringen vurdere om ny informasjon tilsier at avskrivningssatsene og inndelingen av saldogrupper bør gås gjennom.

6. Nettleie

Kraftforedlende industri har lav nettleie, blant annet fordi bedriftene ofte tar ut kraft direkte fra sentralnettet eller regionalnettet og ofte er gunstig lokalisert i nærheten av kraftproduksjonen. Med bakgrunn i dette vil vi vurdere om nettleien for den kraftforedlende industrien kan reduseres ytterligere.

7. Målrettet støtte til små og mellomstore bedrifter

Det kan i dag gis støtte på 200 000 euro over tre år uten at det kommer i strid med EØS-regelverket. Innenfor disse rammene vil Regjeringen se på mulighetene for en ordning med målrettet støtte til små og mellomstore bedrifter innenfor kraftforedlende industri.

8. Innkjøpskonsortium

Vi er enige med industrien om at vi skal se nærmere på en konsortiemodell som vil kunne bidra til at industrien får den langsiktighet de etterspør. Utgangspunktet er et innkjøpskonsortium av kraftintensive bedrifter opprettet i Frankrike.