Sonja Irene Sjøli (H): Det vises til finansieringsansvaret for særlig tiltak og bistand fra kommunalt ansatte når pasienter med særlige bistandsbehov innlegges i sykehus. Det har mange steder oppstått en uklarhet om kommunen i forbindelse med sykehusopphold er løst fra sine plikter eller om kommunale tjenester også skal ytes når pasienten er innlagt i sykehus, og hvem som har det økonomiske ansvaret.
Hva vil statsråden gjøre for å tydeliggjøre dette ansvaret?
Begrunnelse
Bakgrunn for spørsmålet er en rekke henvendelser fra familier og kommunepolitikere vedrørende hvem som har finansieringsansvaret for særlige tiltak og bistand fra kommunalt ansatte når pasienter med særlige bistandsbehov innlegges i sykehus.
Det vises for øvrig til brev fra Sosial- og helsedirektoratet datert 9. juli 2007 til landets kommuner, fylkesmenn, regionale helseforetak og helseforetakene hvor dette forsøkes klargjort. Det er imidlertid fremdeles stor usikkerhet og ulik tolkning av forskriftene både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Pårørende er svært engstelige og bekymret og opplever gang på gang at deres familiemedlemmer med utviklingshemning blir liggende alene mens de er på sykehuset og ikke får det tilsynet de trenger og har behov for. De opplever stor utrygghet for at deres familiemedlemmer ikke får hjelp til sine behov av ikke- medisinsk karakter.
Det er tydeligvis behov for klarere retningslinjer og et klart svar på hvilken budsjettpost slike tjenester skal belastes i forbindelse med sykehusopphold for å unngå at slike saker havner i en økonomisk drakamp mellom sykehuset og den enkeltes kommune. Denne uklarhetene gjør at pårørende føler seg svært utrygge for sine nære pårørende på sykehus, og fører til at de selv fortsetter sin kombinerte avlaster og pleierolle, også når de er på sykehuset. Det kan være behov for å lovhjemle denne retten, eller eventuelt en presisering av ansvaret for kostnader til kommunens ansatte i forbindelse med sykehusopphold. Det likelydende brevet fra direktoratet til kommuner, fylkeskommuner og helseforetak om et så komplisert tema, oppleves utilstrekkelig og uklart.