Skriftlig spørsmål fra Sonja Irene Sjøli (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1268 (2007-2008)
Innlevert: 12.06.2008
Sendt: 12.06.2008
Besvart: 19.06.2008 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Sonja Irene Sjøli (H)

Spørsmål

Sonja Irene Sjøli (H): HOD har gitt Statens legemiddelverk beskjed om at tre legemidler av typen antihistaminer skal overføres fra forhåndsgodkjent refusjon til individuell refusjon. Legemiddelverket har anbefalt at dagens ordning fortsetter av hensyn til pasientenes helsetilstand, og pga. lengre ventetid og omfattende saksbehandling.
Hva er helse- og omsorgsministerens faglige begrunnelse, og vil hun vurdere å gjøre om vedtaket?

Begrunnelse

Det er sterkt ønskelig fra pasientenes side at dagens ordning om forhåndsgodkjent refusjon for de tre gruppene av antihistaminer opprettholdes, slik at allergikere som ikke har effekt av eller får uheldige bivirkninger ved bruk av de to foretrukne preparatgruppene, allikevel kan få sine medisiner forskrevet av egen lege uten å måtte gå veien om søknad til NAV
Det vises til Innst. S nr. 197 (2004-2005) Rett kurs mot riktig legemiddelbruk, der Stortinget gikk inn for å begrense bruken av individuell refusjon, da ordningen medfører lengre ventetid for pasientene og mer omfattende saksbehandling. Departementets vedtak i denne saken kompliserer hverdagen for en stor gruppe pasienter.
Dersom pasienten ikke oppnår ønsket effekt eller har uheldig bivirkning etter å ha prøvd de foretrukne allergipreparatene i 14 dager hver for seg, kan legen skrive ut blå resept på et annet preparat. For å få antihistaminer på blå resept må allergien være kronisk, dvs. ha en varighet på minimum tre måneder pr. år.
Vurdering av at vedtaket medfører økonomisk innsparing:
For det første: Det ble for 2008 i forslaget til statsbudsjett for 2008 budsjettert med en innsparing på 16 mill. kroner. En slik innsparing vil under ingen omstendighet være aktuell, da ordningen først skal tre i kraft 1. august i år – dvs. på tampen av årets pollensesong – et tidspunkt der de fleste allergikere allerede vil ha tatt ut medikamenter forskrevet på blå resept.
For det andre skal det etableres en overgangsordning som også vil medføre utgifter i forhold til dagens regelverk.
Jeg setter derfor spørsmålstegn ved om det i det hele tatt vil være noen innsparing for inneværende budsjettår.
For det tredje mener jeg departementets vedtak i realiteten vil medføre økte utgifter for staten da kostnadene knyttet til søknadsbehandling i NAV vil være høyere enn prisdifferansen mellom de ikke-foretrukne medikamentene og de foretrukne preparatene. Med andre ord medfører Helsedepartementets vedtak en kostnad for samfunnet i stedet for en innsparing. Sett i lys av dette er departementets vedtak uforståelig, og vil definitivt ikke bli forstått av pasientene.
For det fjerde må man vurdere de samfunnsøkonomiske konsekvensene relatert til sykmeldinger eller foreldres fravær fra arbeid på grunn av syke barn – fordi den enkelte pasient nå må vente på NAVs vedtak og muligens ikke selv har økonomisk anledning til å legge ut for medisinene.
Vedtaket vil skape vanskeligheter for pasientene som nå vil være avhengig av at egen lege sender søknad til NAV om individuell refusjon. Pasientene vil dessuten være avhengige av god dialog med egen lege, slik at søknad blir sendt. I påvente av et slikt vedtak må den enkelte pasient legge ut kostnadene forbundet med innløsing av resept. For mange pasienter vil dette medføre en økonomisk byrde som trolig vil føre til øket sosial ulikhet i helse. Jeg trodde ikke det var Regjeringens mål.
Departementet har ved sitt vedtak signalisert en tydelig mistillit til både lege og pasient i relasjon til etterleving av ordningen med foretrukket legemiddel. Hvis ordningen ikke er blitt etterlevd av legene enten ved manglende oppfølging av regelverket eller pga. misforståelser ved tolking av regelverket, skal virkelig ikke pasientene straffes for legenes ”synder”. Årets tall viser jo nettopp at man er på rett vei, omsetningstallene går i den retningen staten ønsker.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: 1. mai 2006 ble ordningen med ”foretrukket legemiddel” innført for den vanligste typen allergitabletter. Dette var basert på en kunnskapsoppsummering fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, som viste at det ikke er dokumentert forskjeller i effekt som har betydning for pasientene.

To av legemidlene (cetirizin og loratadin) har en lavere pris enn de øvrige. For de dyreste legemidlene er det ikke vist at prisen forsvares av den behandlingsmessige verdien. Cetirizin og loratadin ble derfor ”foretrukket legemiddel”. Det er kun dersom pasienten opplever at de foretrukne legemidlene ikke har tilstrekkelig effekt eller at pasienten får uakseptable bivirkninger, at man har kunnet forsøke et av de dyrere legemidlene og få dette på blå resept.

Mange pasienter har fremdeles ikke forsøkt et av de foretrukne legemidlene. Ordningen med foretrukket legemiddel blir altså ikke etterlevd på en tilfredsstillende måte.

Det ble derfor varslet i St. prp. nr. 1 (2007-2008) at Statens legemiddelverk hadde startet prosessen med oppdatering og eventuell omgjøring av refusjonsstatus for de tre dyreste legemidlene i gruppen - desloratadin (Aerius), ebastin (Kestine) og feksofenadin (Telfast).

Det har ikke fremkommet nye opplysninger som endrer den faglige konklusjonen om at de tre legemidlenes effekt ikke forsvarer høyere pris enn alternativene. Problemstil-lingen om at ordningen med foretrukket legemiddel ikke etterleves godt nok står dermed fast.

Ved at flere pasienter bytter til et billigere legemiddel som gir tilsvarende effekt, vil det frigjøres midler til andre gode helsetiltak. Det kan være flere forslag til hvordan en økt byttegrad skal oppnås. Legemiddelverket foreslår å styrke etterlevelsen av ordningen med foretrukket legemiddel en periode før man eventuelt tar legemidlene ut av den forhåndsgodkjente ordningen.

Helse- og omsorgsdepartementet har tatt dette innspillet til etterretning, men har etter en helhetsvurdering besluttet at refusjonsstatus for de tre dyreste legemidlene skal endres nå. Pasientene med et dokumentert behov for et av de dyreste legemidlene kan fortsatt få dette refundert, men nå etter søknad.

Endringen forventes å tre i kraft 1. august 2008. Statens legemiddelverk og Arbeids- og velferdsetaten er bedt om å utarbeide en overgangsordning for pasienter som i dag får de aktuelle legemidlene på forhåndsgodkjent refusjon, samt å utarbeide vilkår for individuell refusjon.

I St.prp. nr. 1(2007-2008) ble det anslått en innsparing på 16 mill. kroner i 2008. I og med at tiltaket først trer i kraft 1. august, med en overgangsperiode, vil denne innspar-ingen forskyves noe i tid.

Den beregnede innsparingen er knyttet til at en stor andel av dem som i dag bruker ikke-foretrukket legemiddel, vil komme til å bytte til et av de rimeligste alternativene. I vurderingene er det tatt hensyn til kostnader ved at NAV vil motta flere søknader om individuell refusjon fra de pasientene som får bivirkninger eller utilstrekkelig effekt av de foretrukne legemidlene. Dersom en slik søknad innvilges, vil den i de fleste tilfeller være uten tidsbegrensning. Kostnadene knyttet til saksbehandling vil derfor være en engangskostnad, selv om legemiddelbehandlingen pågår over mange år.

Statens legemiddelverk er bedt om å utarbeide en overgangsordning som ivaretar hensynet til de pasientene som i dag får dekket utgiftene til de tre legemidlene på forhåndsgodkjent refusjon. Norges Astma- og Allergiforbund samt Legeforeningen vil gi innspill i dette arbeidet. Et viktig hensyn i arbeidet med å etablere overgangsord-ningen er å redusere behovet for ekstra legebesøk, og unngå at pasienter får svekket helsetilstand som følge av avbrutt legemiddelbehandling.

Helse- og omsorgsdepartementet vil følge utviklingen i saken nøye.