Sonja Irene Sjøli (H): HOD har gitt Statens legemiddelverk beskjed om at tre legemidler av typen antihistaminer skal overføres fra forhåndsgodkjent refusjon til individuell refusjon. Legemiddelverket har anbefalt at dagens ordning fortsetter av hensyn til pasientenes helsetilstand, og pga. lengre ventetid og omfattende saksbehandling.
Hva er helse- og omsorgsministerens faglige begrunnelse, og vil hun vurdere å gjøre om vedtaket?
Begrunnelse
Det er sterkt ønskelig fra pasientenes side at dagens ordning om forhåndsgodkjent refusjon for de tre gruppene av antihistaminer opprettholdes, slik at allergikere som ikke har effekt av eller får uheldige bivirkninger ved bruk av de to foretrukne preparatgruppene, allikevel kan få sine medisiner forskrevet av egen lege uten å måtte gå veien om søknad til NAV
Det vises til Innst. S nr. 197 (2004-2005) Rett kurs mot riktig legemiddelbruk, der Stortinget gikk inn for å begrense bruken av individuell refusjon, da ordningen medfører lengre ventetid for pasientene og mer omfattende saksbehandling. Departementets vedtak i denne saken kompliserer hverdagen for en stor gruppe pasienter.
Dersom pasienten ikke oppnår ønsket effekt eller har uheldig bivirkning etter å ha prøvd de foretrukne allergipreparatene i 14 dager hver for seg, kan legen skrive ut blå resept på et annet preparat. For å få antihistaminer på blå resept må allergien være kronisk, dvs. ha en varighet på minimum tre måneder pr. år.
Vurdering av at vedtaket medfører økonomisk innsparing:
For det første: Det ble for 2008 i forslaget til statsbudsjett for 2008 budsjettert med en innsparing på 16 mill. kroner. En slik innsparing vil under ingen omstendighet være aktuell, da ordningen først skal tre i kraft 1. august i år – dvs. på tampen av årets pollensesong – et tidspunkt der de fleste allergikere allerede vil ha tatt ut medikamenter forskrevet på blå resept.
For det andre skal det etableres en overgangsordning som også vil medføre utgifter i forhold til dagens regelverk.
Jeg setter derfor spørsmålstegn ved om det i det hele tatt vil være noen innsparing for inneværende budsjettår.
For det tredje mener jeg departementets vedtak i realiteten vil medføre økte utgifter for staten da kostnadene knyttet til søknadsbehandling i NAV vil være høyere enn prisdifferansen mellom de ikke-foretrukne medikamentene og de foretrukne preparatene. Med andre ord medfører Helsedepartementets vedtak en kostnad for samfunnet i stedet for en innsparing. Sett i lys av dette er departementets vedtak uforståelig, og vil definitivt ikke bli forstått av pasientene.
For det fjerde må man vurdere de samfunnsøkonomiske konsekvensene relatert til sykmeldinger eller foreldres fravær fra arbeid på grunn av syke barn – fordi den enkelte pasient nå må vente på NAVs vedtak og muligens ikke selv har økonomisk anledning til å legge ut for medisinene.
Vedtaket vil skape vanskeligheter for pasientene som nå vil være avhengig av at egen lege sender søknad til NAV om individuell refusjon. Pasientene vil dessuten være avhengige av god dialog med egen lege, slik at søknad blir sendt. I påvente av et slikt vedtak må den enkelte pasient legge ut kostnadene forbundet med innløsing av resept. For mange pasienter vil dette medføre en økonomisk byrde som trolig vil føre til øket sosial ulikhet i helse. Jeg trodde ikke det var Regjeringens mål.
Departementet har ved sitt vedtak signalisert en tydelig mistillit til både lege og pasient i relasjon til etterleving av ordningen med foretrukket legemiddel. Hvis ordningen ikke er blitt etterlevd av legene enten ved manglende oppfølging av regelverket eller pga. misforståelser ved tolking av regelverket, skal virkelig ikke pasientene straffes for legenes ”synder”. Årets tall viser jo nettopp at man er på rett vei, omsetningstallene går i den retningen staten ønsker.