Anders Anundsen (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at Statens vegvesen ikke hindrer naturlig utvikling og setter stoppere for generasjonsskifter på gårdsbruk ved å nekte godkjenning av greie trafikksikre utkjøringer?
Begrunnelse
Statens vegvesen har utviklet seg til å bli en regional hemsko for all utvikling i enkelte deler av kommunene. I Larvik kommune har Statens vegvesen bestemt seg for at all utvikling i deler av kommunen skal stanses gjennom generelle innvendinger, uavhengig av hvilke vedtak kommunen fatter. Denne holdningen gir delvis meningsløse resultater og påvirker både næringsliv og privatpersoner på en svært negativ måte.
Ved flere anledninger har Statens vegvesen nektet å godkjenne økt aktivitet på den ene siden av RV 301. Det har vist seg å være uavhengig av gode intensjoner og bidrag til løsninger som er forsvarlig, både ut fra et kommunalt utviklingsperspektiv og ut fra trafikksikkerhetsmessige forhold.
Et eksempel på hvor håpløst en slik generalisering virker knytter seg til et eksempel hvor det skal gjennomføres generasjonsskifte på et gårdsbruk. Etter søknad godkjenner kommunen fradeling av boligtomt til foreldregenerasjonen, slik at de fortsatt kan bo ved gården som sønnen overtar. Forutsetning for fradeling er at Statens vegvesen godkjenner at foreldrene kan bruke dagens utkjøring på rv 301.
Foreldrene bor i dag på gården, sammen med sin sønn og hans familie, som har overtatt gården. Bruken av utkjøringen vil ikke øke som følge av fradelingen, fordi alle som skal bruke avkjøringen også i dag bruker denne.
Likevel nekter Statens vegvesen å godkjenne utkjøring til rv 301. På den måten opprettholdes trafikktettheten på utkjøringen, samtidig som familiene må bo i samme hus.
Det hører til historien at utkjøringen er plassert på oversiktlig sted.
Denne tragikomiske historien viser at Statens vegvesen mangler evne til å bidra til fornuftige løsninger i denne regionen og argumentene som benyttes er i hovedsak at en ikke ønsker videre utvikling i denne delen av kommunen eller på denne siden av riksveien.
Det er kommunen som er tillagt reguleringsmyndighet, og så lenge de demokratiske beslutningene i kommunen er fattet, må det være trafikksikkerhet og realiteter som påvirker holdningene til Statens vegvesen, ikke deres ønsker eller manglende ønsker om utvikling på ulike sider av en vei.