Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1287 (2007-2008) Innlevert: 13.06.2008 Sendt: 16.06.2008 Besvart: 23.06.2008 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim
Ketil Solvik-Olsen (FrP): Miljøvernere og andre har tatt til orde for å bruke alger til produksjon av biodrivstoff. "Biodiesel laget av landplanter krever enorme arealer og kan gå ut over matproduksjon. Dette problemet kan unngås ved bruk av mikroalger," hevdes det. I mange av disse planene innebærer det å genmanipulere algene, slik at de vokser raskt og samtidig "sluker CO2". Hvordan er dagens lovverk i forhold til en slik genmanipulering av organismer som skal brukes til å produsere biodrivstoff?
Det vises til beskrivelse på CICEROs webside: http://www.cicero.uio.no/fulltext/index.aspx?id=6253
Erik Solheim: Jeg mener det er interessant at det sees nærmere på mulighetene for annen- og tredjegenerasjons biodrivstoff basert på råstoffer som avfall, cellulose, alger, og tang og tare. Det er uansett viktig at biodrivstoff gir god netto klimaeffekt og at det er bærekraftig produsert. Fremstilling og bruk av genmodifiserte alger reguleres av genteknologiloven av 2. april 1993. Dersom algene vil bli benyttet i lukkede anlegg med et høyt nivå av sikkerhet mot spredning i miljøet, må anlegget først søkes godkjent av Sosial- og helsedirektoratet, jf genteknologilovens §§5 og 6. Det kan bli stilt visse krav til sikkerhetstiltak for å hindre spredning i miljøet og eventuelt en konsekvensutredning for tiltak ved en eventuell utilsiktet spredning, jf §6. Dersom produksjonen vil foregå i et ikke godkjent anlegg etter genteknologilovens kapittel 2, regnes det som utsetting etter lovens kapittel 3. Regjeringen har en restriktiv holdning når det gjelder utsetting av genmodifiserte organismer i miljøet. Kriteriene for en godkjenning av en slik utsetting er strenge. Slik bruk kan bare godkjennes når det ikke er fare for miljø- og helsemessige skadevirkninger. Det skal dessuten legges vesentlig vekt på om utsettingen har samfunnsmessig nytteverdi og er egnet til å fremme en bærekraftig utvikling.