Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1307 (2007-2008) Innlevert: 17.06.2008 Sendt: 18.06.2008 Besvart: 01.07.2008 av nærings- og handelsminister Sylvia Brustad
Christian Tybring-Gjedde (FrP): I den årlige rapporten fra "Office of the United States Trade Representative" (USTR) om patenter og eiendomsrettigheter (Special 301) vil Norge bli plassert på en observasjonsliste for land som mangler patentbeskyttelse for farmasøytiske produkter introdusert før 1992. Dette gjelder 75% av samtlige farmasøytiske produkter på det norske markedet. IPR er helt avgjørende for å gi bedriftene insentiver for videre forskning.Hva vil NH-ministeren foreta seg for å sikre IPR for de nevnte farmasøytiske produktene?
Sylvia Brustad: Utgangspunktet for spørsmålet er den årlige rapporten fra "Office of the United States Trade Representative" (USTR) om patenter og eiendomsrettigheter (Special 301) der Norge plasseres på en observasjonsliste over land som mangler patentbeskyttelse for farmasøytiske produkter introdusert før 1992. Representanten Tybring-Gjedde ønsker å vite mer om hvilke grep jeg tar for å sikre immaterielle rettigheter for de nevnte produktene.Som representanten anfører er Norge oppført på US Trade Representative (USTR) sin såkalte "Watch List" i den årlige "Special 301-rapporten" for 2008. Rapporten er en årlig gjennomgang av ulike lands regelverk og praksis på området industrielle rettigheter. Norge er omtalt fordi vi, etter amerikanske myndigheters syn, ikke gir god nok patentbeskyttelse for legemidler det ble søkt patent om i Norge før 1992. Rapporten ble publisert 25. april på USTR's hjemmeside (www.ustr.gov).I Norge kunne bedrifter før 1. januar 1992 ikke søke om produktpatent på nærings- og legemidler. Dette var tilfelle også i mange andre vesteuropeiske land. Isteden fikk legemiddelprodusentene fremgangsmåtepatenter (såkalte analogifremgangsmåte-patenter) på prosessen som førte frem til virkestoffer i legemiddelet. Den teknologiske utviklingen har medført at det i stadig større grad er mulig for kopiprodusenter å introdusere konkurrerende produkter (såkalte generiske produkter) i dette markedet -og også før fremgangsmåtepatentene på originalpreparatene er utløpt. Dette betyr at produsenter av såkalte generiske legemidler (kopiprodukter) altså kan introdusere konkurrerende produkter i det norske markedet dersom de er fremstilt gjennom en annen prosess enn den som er patentert.Saken ble grundig vurdert av involverte departementer både i 2006 og 2007, og regjeringen kunne ikke se at det var behov for regelendringer for å beskytte eldre legemidler mot konkurranse fra kopiprodukter. Dette ble gjort kjent for Legemiddelindustriforeningen (LMI) gjennom brev fra Helse- og omsorgsdepartementet datert 30. juni 2006 og for amerikanske myndigheter gjennom en svaraote fra Utenriksdepartementet datert 10. juli 2006. Det ble senest formidlet til legemiddelindustrien i Nærings- og handelsdepartementets brev datert 18. februar 2007 til foretaket Merck, Sharpe & Dohme AS.Dagens norske lovgivning oppfyller våre internasjonale forpliktelser på patentområdet. Det foreligger med andre ord ikke "brudd på patentrettigheter" i denne saken. I omtalen av Norge i "Watch List" sies det heller ikke at Norge bryter slike forpliktelser. For meg er det viktig å kunne utdype bl.a. dette norske standpunktet overfor amerikanske myndigheter. En embetsdelegasjon koordinert av mitt departement vil derfor, sammen med representanter fra Justisdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, i løpet av høsten avholde et møte med USTR i Washington for gjensidig informasjonsutveksling. Videre vil en skriftlig henvendelse fra amerikanske myndigheter bli besvart når dato for dette møtet er endelig avklart.Jeg anser rammevilkårene for innovativ virksomhet i Norge som gode. Det gjelder også for legemiddelsektoren. Norges regelverk på patent- og legemiddelområdet er fullt ut i samsvar med våre internasjonale forpliktelser, og det er, etter min vurdering, liten grunn til å hevde at norsk lovgivning og praksis er til hinder for innovativ virksomhet innen legemiddelutvikling. Patentpolitikken har videre høy prioritet for regjeringen, og vil være et fokusert område i den kommende stortingsmeldingen om innovasjon som legger frem i løpet av 2008.