Skriftlig spørsmål fra Bjørg Tørresdal (KrF) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1318 (2007-2008)
Innlevert: 18.06.2008
Sendt: 19.06.2008
Besvart: 24.06.2008 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Bjørg Tørresdal (KrF)

Spørsmål

Bjørg Tørresdal (KrF): Mer og mer av landbruksproduksjonen flytter fra fjord- og fjellbygdene og til de mest sentrale og beste jordbruksområdene.
Hva kan statsråden gjøre for å møte denne utviklingen og sikre landbruksproduksjonen og kulturlandskapet i distriktskommunene og spesielt i fjord- og fjellbygdene?

Begrunnelse

Regjeringen har som strategi å fremme landbruk over hele landet. Like fullt går mer og mer av landbruksproduksjonen fra distriktskommunene og til de sentrale strøk. Det blir stadig mindre lokal matproduksjon i fjord og fjellbygdene som kan støtte opp under Regjeringen sin reiselivsstrategi. Blant annet Averøy-aksjonen på Nordmøre har tydelig vist tempoet i bruksnedlegginga og behovet for inntekt og investeringskapital i distriktskommunene.

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Med bakgrunn i Soria Moria-erklæringen er det et hovedmål i Regjeringens landbruks- og matpolitikk å opprettholde et levende landbruk over hele landet. Landbruket i Norge har avgjørende betydning for bosetting, sysselsetting og kulturlandskap i store deler av landet. Gjennom jordbruksoppgjørene i 2006, 2007 og 2008 har Regjeringen bidratt til en positiv inntektsutvikling i jordbruket generelt, og til å styrke distriktsprofilen i de økonomiske virkemidlene blant annet ved å øke distriktstilskuddene til kjøtt og melk. Gode jordbruksoppgjør med en sterk distriktsprofil er dermed Regjeringens svar på hvordan en kan sikre at distriktsjordbruket ikke taper i forhold til mer sentrale jordbruksområder.

I spørsmålet er det lagt til grunn at mer og mer av landbruksproduksjonen flytter fra fjord- og fjellbygdene til de mest sentrale og beste jordbruksområdene. Grunnlagsmaterialet til årets jordbruksoppgjør fra Budsjettnemnda for jordbruket viser imidlertid at bildet er noe mer sammensatt. Den relative fordelingen av antall jordbruksbedrifter med ulike produksjoner har holdt seg forholdsvis stabil mellom regioner siden 1989. Reduksjonen i arbeidsforbruk i jordbruket viser heller ikke markante forskjeller om kommunene deles inn etter sentralitet eller etter virkeområde for distriktspolitiske virkemidler. Det har imidlertid vært en marginal reduksjon i jordbruksareal i drift fra 1999 til 2007 som først og fremst har skjedd på Vestlandet, i Agderfylkene og i Troms og Nordland.

Ny teknologi i jordbruket vil medføre at arbeidsforbruket blir redusert. Reduksjonen i arbeidsforbruket skaper utfordringer i alle deler av landet. Selv om reduksjonen er forholdsvis likt fordelt mellom ulike distrikter og ulike typer kommuner, kan det ramme små bygder sterkere fordi produksjonsmiljøet allerede er lite. Det er et klart mål for Regjeringen å erstatte de årsverkene som går ut av jordbruket med ny næringsvirksomhet på landbrukseiendommene. Viktige satsningsområder for Regjeringens politikk på dette området er bygdeturisme, småskala matproduksjon, Inn på tunet og bioenergi.