Skriftlig spørsmål fra Jon Jæger Gåsvatn (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1326 (2007-2008)
Innlevert: 19.06.2008
Sendt: 20.06.2008
Besvart: 25.06.2008 av kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell

Jon Jæger Gåsvatn (FrP)

Spørsmål

Jon Jæger Gåsvatn (FrP): Vil statsråden sørge for en avklaring i forhold til kompetansemålene for helsefagarbeiderutdanningen, slik at ikke praksiskandidater og andre som kan ha krav på avkortning i studiet blir behandlet ulikt i ulike fylker, og at ikke enkelte studenter nektes fagbrev på grunn av en rigid tolkning av regelverket og/eller manglende realkompetansevurdering?

Begrunnelse

Odelstinget behandlet og vedtok enstemmig et forslag fra FrP om å ta inn helsefagarbeider i gruppen som har rett til autorisasjon i helsepersonelloven. (odelsting den 5. dm og lagting den 12 dm.) Bakgrunnen for forslaget var at mange med lang erfaring fra helsevesenet nå har tatt den teoretiske delen av helsefagarbeiderutdanningen, og har mulighet til å få fagbrev som praksiskandidater i henhold til opplæringsloven §3-5. Problemet er imidlertid at de ulike fylkene i landet tolker regelverket ulikt. De fleste av de som nå har tatt teoridelen har fra 5 til over 20 års praksis fra norsk helsevesen. Mange av dem er ansatt i kommunehelsetjenesten som ufaglærte. Gjennom dette tilbudet har de fått mulighet til å få et fagbrev. Enkelte fylkeskommuner stiller absolutt krav om at kandidaten skal ha hatt tilsvarende 3 mnd praksis fra spesialisthelsetjenesten. Det kan imidlertid være meget vanskelig å få tilgang på slike praksisplasser, spesielt i sykehus. Andre fylkeskommuner stiller krav om at kandidaten skal ha hatt praksis i institusjonstjeneste og i hjemmetjeneste, noe de fleste allerede har. Det finnes etter det undertegnede erfarer ikke noe eksplisitt krav i læreplanen om praksis fra spesialisthelsetjenesten. Undertegnede mener det viktigste må være hva den enkelte kandidat har av kunnskaper og ikke hvor vedkommende fysisk har hatt sin praksis. Bare i Østfold er det nå rundt 100 personer som går opp til eksamen som praksiskandidater. I enkelte andre fylker avlegger praksiskandidat-studentene i disse dager sin teoretiske eksamen, men det er høyst usikkert når og om de får en praksis som tilfredsstiller de kravene det fylkeskommunale fagopplæringskontoret har fastsatt. Det er et skrikende behov for helsefagarbeidere særlig i kommunehelsetjenesten landet over. Det har også vært et mål for Regjeringen å skaffe flere hender i eldreomsorgen. Det burde på denne bakgrunn være påkrevet å få en snarlig avklaring. Som nevnt har mange av de det gjelder fast ansettelse i kommunehelsetjenesten i dag. Mange innehar en liten deltidsstilling, og stiller bakerst i køen i forhold til å kreve større stilling, siden det er forbeholdt fagutdannede. Mange mener de har blitt forespeilet at lang praksis nå kombinert med en teoretisk utdannelse skulle gi dem det etterlengtede fagbrevet, som kan føre til økt stillingsbrøk og/eller fast ansettelse.

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Fylkeskommunen er ansvarlig for å avgjøre om den praksisen en kandidat viser til kan godkjennes som grunnlag for å gå opp til fagprøven etter opplæringsloven § 3-5. Krav til praksis for kandidater som vurderes etter § 3-5 i opplæringsloven er regulert i § 11-12 i forskrift til opplæringsloven. Her heter det at allsidig, dokumentert praksis i tilknyting til det aktuelle lærefaget, blir godskriven fullt ut som læretid for lærlingar og som praksistid for praksiskandidatar. Før praksiskandidaten kan gjennomføre fag-/sveineprøva etter opplæringslova § 3-5, må praksisen etter ei samla vurdering dekkje dei mest vesentlege delane av innhaldet i læreplanen for vidaregåande kurs I og vidaregåande kurs II/bedrift som er relevante for faget. Godkjenning av praksis må altså vurderes på bakgrunn av kompetansemål for opplæringen i helsefagarbeiderfaget. Det stilles ikke krav om, verken i opplæringsloven eller i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, en bestemt praksis eller varighet av praksis knyttet til spesifikke institusjoner, praksissteder eller lærebedrifter.
Den kompetanse som kan oppnås på de ulike praksisstedene vil variere sterkt. Praksis må derfor vurderes konkret og på individuell basis i hvert enkelt tilfelle og kan ikke avgjøres ut ifra type institusjon/praksissted alene. Det sentrale i vurderingen av praksis er om den dekker de mest vesentlige delene av kompetansemålene i læreplanen for det aktuelle lærefag.
Helsefagarbeiderfaget er et nyetablert lærefag og læreplanen for VG3 ble fastsatt våren 2008. I en slik etableringsfase vil enkelte problemstillinger måtte avklares underveis. Partene i arbeidslivet har samarbeidet og samarbeider fortsatt nært i denne etableringsfasen med bl.a. veiledning til lærebedrifter og fylkeskommuner. Dersom det oppstår usikkerhet rundt godkjenning av praksis vil dette være et spørsmål som kan tas opp med partene i dette samarbeidet.
Kunnskapsdepartementet har delegert veiledningsmyndigheten etter opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven til fylkesmannsembetene. Myndigheten omfatter blant annet plikt til å gi råd og veiledning i skolefaglige spørsmål i tilknytning til opplæringsloven og vil kunne være en rådgivende instans i tolkningen av bestemmelsen i opplæringslovens § 3-5.
Videre foreligger det alminnelig klagerett på enkeltvedtak fattet på dette området.