Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1330 (2007-2008)
Innlevert: 20.06.2008
Sendt: 20.06.2008
Besvart: 27.06.2008 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Forskningsinstituttet RAND Corporation publiserte nylig rapporten "Counterinsurgency in Afghanistan" hvor den pakistanske etterretningsorganisasjonen ISI anklages for å bistå Taliban i Afghanistan.
Hva gjør utenriksministeren for å ta opp problemstillingen med pakistanske myndigheter?

Begrunnelse

Det amerikanske forskningsinstituttet RAND Corporation lanserte 9. juni i år en rapport om sikkerhetssituasjonen i Afghanistan. Rapporten viser blant annet til at agenter innenfor den pakistanske etterretningstjenesten ISI har bistått Taliban i Afghanistan med etterretningsinformasjon og økonomisk hjelp. Dette har, ifølge rapporten, underminert flere OEF- og ISAF-operasjoner i Afghanistan.
FNs kontor i Kabul (UNAMA) publiserte 1. september i 2007 en rapport som slo fast at en stor del av selvmordsbomberne i Afghanistan rekrutteres fra Pakistan og at mange av disse har støtte helt til topps i det pakistanske regjerings-, forsvars- og etterretningsapparatet. Rapporten ble etter massivt press fra pakistanske myndigheter fjernet fra FNs hjemmesider.
Forsker Cecilie Hellestveit ved Universitetet i Oslo slår fast at krigen mot terror kan tapes i Afghanistan, men den kan bare vinnes i Pakistan. For at det internasjonale samfunnet skal lykkes i Afghanistan er det dermed av avgjørende betydning at det settes et kritisk søkelys på Pakistans rolle.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Situasjonen i Afghanistan er som kjent meget kompleks med en lang rekke utfordringer av både sikkerhetsmessig, politisk og humanitær karakter. Dette har store konsekvenser for det regionale og globale samspillet mellom en lang rekke land, inkludert Pakistan. Store krav settes også til det internasjonale samfunn, herunder Norge når det gjelder koordinering av den samlede innsats som bidrag til å sikre en tryggere framtid for det afghanske folk. Som et ledd i disse anstrengelsene foregår det en aktiv dialog på ulike nivå som involverer en lang rekke land, også Pakistan.

Norge har en bred kontaktflate med Pakistan, og jeg konstaterer at landet også etter valget tidligere i år er preget av en politisk ustabil situasjon. I denne situasjon må også innenrikspolitiske, svært følsomme spørsmål håndteres – spørsmål som er knyttet til forholdet til nabolandet Afghanistan og til bekjempelse av terrorisme og militante religiøs fundamentalisme i så vel Pakistan som i Afghanistan.

I bilaterale samtaler med Pakistan understrekes det fra norsk side at sikkerhetsmessige forhold i Afghanistan ikke kan løses uten konstruktive bidrag fra pakistansk side. Jeg vurderer det som viktig og absolutt riktig at den problemstilling som representanten Vaksdal reiser, fortsatt håndteres innenfor rammen av Nato, ISAF og FN. Det er i slike koordinerte sammenhenger at Norge kan spille en hensiktsmessig og konstruktiv rolle også når det gjelder regionale utfordringer knyttet til forholdet mellom Afghanistan og Pakistan.