Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1333 (2007-2008)
Innlevert: 20.06.2008
Sendt: 20.06.2008
Rette vedkommende: Olje- og energiministeren
Besvart: 12.08.2008 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Vil finansministeren legge til rette for at flere felt kan bli unntatt fra normprisregimet, slik at oljeselskap kan foreta utbygginger med sikkerhet i sikrede fremtidige oljesalg, og derigjennom sikre en bedre utvinningsgrad ved feltene på norsk sokkel?

Begrunnelse

Skattlegging av oppstrøms oljeinntekter gjøres etter en normpris, og ikke etter den pris selskapet selger olje til. Normprisordningen, som forvaltes av Normprisrådet, ble etablert for å forhindre selskap med både oppstrøms- og nedstrømsvirksomhet å selge olje til en lavere pris enn armlengdespris til seg selv. Ved å selge olje til seg selv til lavere enn markedspris kunne et selskap med både oppstrøms- og nedstrømsvirksomhet ellers oppnådd lavere skatt urettmessig.
Noen felt har aldri hatt normpris, men dette er opp til Normprisrådets direksjon å bestemme.
Flertallet av aktører på norsk sokkel er i dag selskap som ikke bedriver nedstrømsvirksomhet. Disse har følgelig ingen insentiver til å selge olje til under markedspris hverken til seg selv eller andre, og normprisreguleringen er dermed relevant for en stadig mindre andel av aktørene på norsk sokkel.
At selskapene i praksis ikke har anledning til å selge olje frem i tid fratar selskapene en måte å sikre økonomien på i utbyggingsprosjektene.
Dette har medført at utbyggingsterskelen i dag ligger vesentlig lavere enn faktisk oljepris og forventet oljepris frem i tid.
Normprissystemet gjør derfor en finansieringsmulighet med basis i fremtidig sikring umulig, fordi skatteberegningsgrunnlaget kan avvike betydelig fra denne prisen idet normprisen fastsettes.
Dette taler for at flere felt og aktører burde unntas fra normprissystemet.

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Myndighet til å fastsette normpris er delegert til Olje- og energidepartementet. Finansministeren har derfor oversendt spørsmålet til meg. Ved salg av råolje skal ikke skatteyters oppnådde salgspriser legges til grunn for beskatningen. I stedet blir det administrativt fastsatt en normpris til bruk ved ligningen etter reglene i petroleumsskatteloven § 4. Normprisen skal svare til hva petroleum kunne ha vært omsatt for mellom uavhengige parter. Normprisreglene innebærer at faktisk salgsinntekt vil innebærer at faktisk salgsinntekt vil være skattefri i den grad den overstiger normprisen, mens en lavere salgsinntekt vil innebære at selskapet beskattes for en inntekt det ikke har hatt. Normprisreglene er begrunnet i de særlige internprisingsproblemer som gjør seg gjeldene i oljeindustrien, jf. Ot.prp. nr. 26. (1974-75). Reglene er gitt for å unngå at petroleumsinntekt fra norsk sokkel kanaliseres til utlandet uten beskatning, og for å lette ligningsmyndighetenes kontrollarbeid.

Normprisen fastsettes av Petroleumsprisrådet. I hovedsak fastsettes det normpris for hver måned og for hvert felt. Jeg ser ikke behov for å endre normprissystemet eller praktiseringen av det. Et velutviklet finansielt marked for olje gjør det i dag mulig, ved hjelp av ulike instrumenter, å sikre seg mot framtidige svingninger i oljeprisen. Selskaper som skal investere i nye prosjekter kan dermed på investeringstidspunktet selge sin fremtidige produksjon og på den måten unngå risiko knyttet til framtidig oljepris. Produksjonen blir skattemoden først når den er utvunnet og passerer beregningspunktet for normpris (normprispunktet). Skattereferanseprisen eller normprisen vil reflektere markedsprisen på råolje på utvinningstidspunktet. . Denne kan være enten høyere eller lavere enn den pris et selskap kan ha sikret sine inntekter på. Dersom et selskap ikke kan eller vil ta den risiko som forskjell mellom skattereferansepris og den pris man har sikret, kan de mot betaling sikre seg mot dette via finansielle instrumenter (for eksempel put og call opsjoner). Normprissystemet hindrer dermed ikke et selskap å sikre sine framtidige inntekter på investeringstidspunktet. Usikkerhet omkring fremtidig normpris derfor ikke avgjørende for en investeringsbeslutning. Det er derfor ikke grunn til å tro at normprissystemet reduserer aktivitetsnivået på norsk sokkel. Petroleumsprisrådet kan unnlate å fastsette normpris for enkeltkvaliteter. Det har vært gjort når volumene fra et felt har vært svært begrensede eller i forbindelse med oppstart av et nytt felt og hvor den aktuelle oljekvalitet ansees å være i en introduksjonsfase hvor det ikke er etablert en markedspris for kvaliteten. Normprisforskriften åpner ikke for å unnta fra normpris deler av råoljeproduksjon som er forhåndssolgt eller prissikret i forward- og/eller i futuremarkedet. Normprissystemet ble innført under andre markedsforhold og med få og store integrerte selskap på norsk kontinentalsokkel. Oljeselskapenes beveggrunner og muligheter til å påvirke prisen som legges til grunn for beskatning ved et system uten normpris, har ikke endret seg siden ordningen ble innført. Også selskaper uten nedstrømsposisjoner har incentiver til å sette uriktige internpriser ved salg av olje til selskaper med interessefellesskap, og vil også på kunne sette fiktive priser ved salg av råolje til en uavhengig tredjepart. Dette kan for eksempel skje gjennom bytte av laster eller ved salg og påfølgende gjenkjøp. Det kan være umulig eller i beste fall administrativt svært ressurskrevende å oppdage og håndtere slike tilfeller av skatteunndragelse for ligningsmyndighetene, og det er derfor viktig at vi i norsk petroleumsbeskatning har gode systemer for å motvirke incentivene til feilprising av de produkter som utgjør grunnlaget i skattefundamentet. Normprissystemet ivaretar disse hensynene på en viktig og god måte. Det er i dagens likvide oljemarked enklere å finne frem til en markedspris enn tidligere. Samtidig er det desto mer krevende å kontrollere hvert enkelt salg. Normprissystemet er en administrativ forenkling. Ved at det settes én normpris for alle salg av en enkeltkvalitet, det være seg spot, kontrakt, internt, eksternt etc. reduseres selskapenes insentiver til å påvirke prisen for skatteformål