Begrunnelse

Skattlegging av oppstrøms oljeinntekter gjøres etter en normpris, og ikke etter den pris selskapet selger olje til. Normprisordningen, som forvaltes av Normprisrådet, ble etablert for å forhindre selskap med både oppstrøms- og nedstrømsvirksomhet å selge olje til en lavere pris enn armlengdespris til seg selv. Ved å selge olje til seg selv til lavere enn markedspris kunne et selskap med både oppstrøms- og nedstrømsvirksomhet ellers oppnådd lavere skatt urettmessig.
Noen felt har aldri hatt normpris, men dette er opp til Normprisrådets direksjon å bestemme.
Flertallet av aktører på norsk sokkel er i dag selskap som ikke bedriver nedstrømsvirksomhet. Disse har følgelig ingen insentiver til å selge olje til under markedspris hverken til seg selv eller andre, og normprisreguleringen er dermed relevant for en stadig mindre andel av aktørene på norsk sokkel.
At selskapene i praksis ikke har anledning til å selge olje frem i tid fratar selskapene en måte å sikre økonomien på i utbyggingsprosjektene.
Dette har medført at utbyggingsterskelen i dag ligger vesentlig lavere enn faktisk oljepris og forventet oljepris frem i tid.
Normprissystemet gjør derfor en finansieringsmulighet med basis i fremtidig sikring umulig, fordi skatteberegningsgrunnlaget kan avvike betydelig fra denne prisen idet normprisen fastsettes.
Dette taler for at flere felt og aktører burde unntas fra normprissystemet.