Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Vik Aspaker (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:1341 (2007-2008)
Innlevert: 20.06.2008
Sendt: 23.06.2008
Besvart: 03.07.2008 av justisminister Knut Storberget

Elisabeth Vik Aspaker (H)

Spørsmål

Elisabeth Vik Aspaker (H): Hvilke oppgaver ser justisministeren for seg at det kan være aktuelt at andre enn politiutdannet personell skal utføre, og vil Regjeringen i denne sammenheng revurdere sitt standpunkt om at fangetransport ikke skal kunne settes ut på anbud?

Begrunnelse

I Bemanningsprosjektet konkluderes det blant annet med at det er viktig å se på hvilke politioppgaver som kan utføres av andre enn politiutdannede for å frigjøre mer ressurser til operativt politiarbeid.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Politidirektoratets bemanningsutredning skiller mellom to hovedmotiver for å utvide andelen ikke-politiutdannede i politi- og lensmannsetaten. For det første, når politiutdannet kompetanse er et knapphetsgode, er det behov for å frigjøre politiutdannet personell fra oppgaver hvor slik kompetanse ikke kreves, og overføre disse til kriminalitetsbekjempelse og trygghetsproduksjon. For det andre er kravene til spesialkompetanse innenfor viktige etterforskingsoppgaver økende, og alminnelig politikompetanse alene ikke tilstrekkelig.
Når det gjelder stillingskategorier som kan frigjøre politiutdannede nevner direktoratet i sin utredning arrestforvarere, transportører, sivile operatører på operasjonssentralene, grensekontrollører og saksbehandlere i utlendingssaker, saksbehandlere i den sivile rettspleie og andre forvaltningsgjøremål, samt personell til dokumenthåndtering i straffesakskjeden.
Direktoratet mener i tillegg at politi- og lensmannsetaten vil trenge ansatte med spesialkompetanse fra høgskole/universitetet som for eksempel dataingeniører til etterforsking av IKT-relatert kriminalitet, revisorer/økonomer til økonomisk etterforsking og biologer/kjemikere til kriminalteknisk etterforsking, sporanalyser og etterforsking av natur- og miljøkriminalitet. Særlig satsingen på sikring og analyse av DNA-spor vil kreve økt kompetanse. Det vil også være behov for analytikere med ulik samfunnsvitenskaplig bakgrunn i oppbyggingen av analysemiljøer for å videreutvikle det kunnskapsbaserte politiarbeidet både på strategisk og operativt nivå.
Jeg er enig i den todeling i hovedmotiver som direktoratet benytter i sin utredning. Begge motiver for å rekruttere personell med annen utdanning er viktig, og samlet vil dette gi etaten en mer hensiktsmessig sammensetning av kompetanse til å løse oppgavene.
Til spørsmålet om Regjeringen i denne sammenheng vil revurdere sitt standpunkt om at fangetransport ikke skal kunne settes ut på anbud, vil jeg vise til det prøveprosjekt med privat fangetransport som har vært gjennomført i politidistriktene Vestfold, Telemark og Søndre Buskerud. Formålet med prøveprosjektet var blant annet å undersøke om fangetransporter og fremstillinger kunne gjøres bedre og billigere ved bruk av private aktører.
Prøveprosjektet ble evaluert av Det Norske Veritas Consulting i 2005. Økonomiske beregninger viste at koordinerte transporter med bruk av egne transportører og/eller arrestforvarere ville gi besparelser sammenlignet med privat løsning. Regjeringen ønsker at fangetransporter skal gjennomføres med kvalitet og mest mulig kostnadseffektivt. Prøveprosjektet med privat fangetransport i politidistriktene Vestfold, Telemark og Søndre Buskerud er derfor avviklet, og videreført av ansatte i justissektoren slik Soria Moria erklæringen også legger opp til.
Dagens transportprosjekt Oslofjorden Vest er et samarbeid om fangetransporter og fremstillinger mellom Vestfold, Søndre Buskerud og Telemark og Kriminalomsorgen Region Sør. Politidistriktene har investert i egnet kjøretøypark blant annet spesialbygde cellevogner som kan transportere flere innsatte samtidig på en sikker og komfortabel måte. Dette er ressursbesparende og gir en effektiv utnyttelse av mannskapsressursene og et betydelig antall færre utkjørte kilometer. Erfaringene med de 12 arrestforvarerne/transportørene som er ansatt, er positiv. Når de ikke er i transportoppdrag, brukes de blant annet til andre arrestforvareroppgaver.
Videre er det med bakgrunn i erfaringene fra prøveprosjektet med privat fangetransport opprettet et eget koordineringskontor. Koordineringskontoret står helt sentralt i arbeidet med å planlegge og koordinere transportoppdragene. Dette har ført til en ytterligere bedre ressursutnyttelse enn prøveprosjektet med privat fangetransport. Ressursene blir nå effektivt utnyttet både med hensyn til antall kjørte kilometer, bruken av transportørene og tilrettelegging av nærhet til der behovet av varetektsplasser oppstår.