Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1346 (2007-2008)
Innlevert: 20.06.2008
Sendt: 23.06.2008
Besvart: 06.08.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Hvorfor er det to forskjellige tollsatser på henholdsvis herre- og dametruser, hvorfor er det i det hele tatt toll på dette, og hva vil statsråden gjøre med dette?

Begrunnelse

Hvis man kjøper herretruser i utlandet og skal ta dem inn i Norge, så må man betale toll på 10,7 prosent. Hvis man imidlertid har kjøpt noen dametruser så er tollsatsen på 6,9%.
Det er også ulik tollsats på herre- og dameklær når det gjelder nattøy, singleter og nattskjorter. Undertegnede kan ikke forstå logikken i å ha forskjellige tollsatser på dette, og hvorfor Norge i det hele tatt må ha toll på klær. I svaret så kan det være interessant å få oversikt over hvor store inntekter staten har av toll på tekstiler.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Historisk er tollsatsene fastsatt etter norsk industris beskyttelsesbehov. I tillegg er det slik at tidligere tolltariffer ved flere anledninger har endret innhold både mht tollsatser og statistisk oppdeling, samt vært gjenstand for ulike justeringer som følge av forhandlingsrunder under GATT/WTO. Gjennom slike endringer har det stort sett vært anvendt matematiske formler, og dermed har tidligere ulikheter blitt teknisk videreført til våre dager.

De mest vanlige dame- og herretrusene har samme tollsats på 10,7 pst. Dette gjelder trikotert (strikket) undertøy i tolltariffens posisjoner 61.07 (herretruser) og 61.08 (dametruser). For truser som ikke er trikotert er det imidlertid forskjeller. For slikt undertøy for herrer er tollsatsen 10,7 pst. (tolltariffens posisjon 62.07.1100/1900) og for damer er tollsatsen 6,9 pst. (tolltariffens posisjoner 62.08.9100/9200/9900).

Jeg er enig med representanten Rytman i at tollsatsene sett fra et forbrukersynspunkt ikke virker logiske. Men forskjellen utgjør små beløp. For eksempel vil forskjellen i toll for ikke–trikoterte herre- og dametruser utgjøre 3,80 kroner dersom importverdien er 100 kroner. Det er etter mitt syn viktig å arbeide for et mest mulig forutsigbart og ikkediskriminerende tollregelverk. Det finnes imidlertid større utfordringer innenfor tollområdet enn et par kroners forskjell i toll mellom herre- og dameundertøy.

Hvorvidt det skal foreslå endringer i tolltariffen, vurderes i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen. Endringer i tollsatsene forutsetter Stortingets vedtak.

Ifølge Statistisk sentralbyrå utgjorde deklarert toll for klær og andre tekstiler (dvs. gjenværende toll i tolltariffens kapitel 61, 62 og 63) 579 mill. kroner i 2006.