Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1349 (2007-2008)
Innlevert: 23.06.2008
Sendt: 23.06.2008
Besvart: 07.07.2008 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Under innrykk til førstegangstjenesten i Forsvaret ble tennene til 2300 rekrutter undersøkt. Det viste at 40 prosent hadde syreskader og 43 prosent hadde hull i tennene. Hovedårsaken til syreskadene er brus og annen sur drikke med lav pH. Tannhelsemeldingen er nettopp behandlet i Stortinget.
Hva kan statsråden bidra med for at tannhelsen hos ungdom kan følges opp på en bedre måte for å unngå syreskader og omfattende sykdom i munnhulen i så ung alder?

Begrunnelse

VG hadde en artikkel om "Bruskrig i Forsvaret" 3. juni 2008.
Med bakgrunn i tannhelsemeldingen og diskusjonen om skjerming av grupper med dårlig råd og/eller store tannhelseutgifter, er denne undersøkelsen alarmerende.
Det er også alvorlig at syreskadene har fått utvikle seg og gitt symptomer som ising og verk i tennene i mange år. De burde vært fanget opp tidligere.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Jeg er glad for at representanten er opptatt av tannhelsen hos unge voksne. Det er fylkeskommunens ansvar å legge til rette for god tannhelse hos unge voksne ved å sørge for nødvendig forebyggelse og behandling av tannsykdom. Ved innrykk til førstegangstjeneste er rekruttene 18-19 år. Etter lov om tannhelsetjenesten skal alle barn og ungdom fra fødsel til det året de fyller 20 år få et regelmessig og oppsøkende tilbud om tannhelsetjenester fra fylkeskommunen. Frem til det året de fyller 18 år skal tjenesten være gratis, mens 19- og 20-åringer må betale 25 prosent egenandel.

Fylkeskommunene har også en viktig rolle gjennom partnerskap mellom fylkeskommune og kommunene angående lokalt folkehelsearbeid. De skal være en regional pådriver for lokalt og regionalt arbeid for å bidra til et mer systematisk og helhetlig folkehelsearbeid. Det er i stor grad de samme faktorene som har betydning for den generelle helsen som for på tannhelsen. Fylkeskommunene må derfor sikre at tannhelseaspektene integreres i det generelle folkehelsearbeidet. Gjennom statlige tilskudd til fylkeskommunene er det nå etablert folkehelsekoordinatorer i alle fylker. Jeg har også inntrykk av at den fylkeskommunale tannhelsetjenesten er aktiv i fylkeskommunenes samlede innsats i partnerskap med kommunene. Betydningen av en samlet innsats innen folkehelsearbeidet er viet stor plass i St.meld. nr. 35 (2006-2007) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning, framtidas tannhelsetjenester. Regjeringens forslag til politikk på området framgår av meldingens kapittel 8. Helse- og omsorgsdepartementet har deltatt på flere konferanser om tannhelsens betydning i det lokale folkehelsearbeid.

Den omtalte undersøkelsen er ikke publisert. Når undersøkelsen er publisert, er det mulig for både fylkeskommunene og for Helsedirektoratet som fagmyndighet å vurdere bakgrunnsmaterialet. Dermed kan disse instansene vurdere omfanget av og alvorlighetsgraden av syreskader på tennene og omfanget av hull i tennene hos 18- og 19-åringene. Jeg kan opplyse representanten at for 2001 viste rapporteringer fra samtlige av landets fylkeskommuner at 50 pst av 18-åringene hadde hull i tennene. Den omtalte undersøkelsen av rekruttene viste at 43 pst av disse hadde hull i tennene. Dette kan jo tyde på en bedring i tannhelsen for 18- og 19-åringene i løpet av de siste 5-6 år.

Helsedirektoratet arbeider med tiltak som skal bidra til å utjevne sosiale ulikheter i tannhelse. Direktoratet arbeider også for å få tannhelsedata på kommunenivå, slik at kommunene bedre kan målrette sin innsats i folkehelsearbeidet. Flere kommuner har henvendt seg til direktoratet fordi de ser at tannhelsedata kan være gode indikatorer blant annet på sosial ulikhet. Som del av oppfølgingen av stortingemeldingen skal det utarbeides en ny tannhelsetjenestelov. Stortinget har sluttet seg til at den nye loven også må ha med bestemmelser om at fylkeskommunene skal følge med i utviklingen av tannhelsen for hele befolkningen. Samtidig skal det gjennom forskning bygges opp kunnskap om tannsykdommenes fordeling i befolkningen, og om hvilke forebyggende tiltak som i størst mulig grad bidrar til å fremme befolkningens tannhelse. Som start på dette har Folkehelseinstituttet fått et oppdrag av departementet i 2008.