Vera Lysklætt (V): Vardø er et svært fiskeriavhengig samfunn.
Mener statsråden at "Kerakkvota" har gitt de ringvirkningene den var ment å gi Vardø-samfunnet, og ser statsråden det som en mulighet at Vardø kommune kan få disponere denne virkemiddelkvota og fordele den først og fremst til den lokale flåten, men også som et lokkemiddel for fremmedflåten - slik at råstoffgrunnlaget kan bli så stort at det igjen vil være interessant å investere i produksjonsbedrifter i Vardø?
Begrunnelse
Situasjonen for fiskerinæringa i Vardø har i altfor lang tid vært preget av usikkerhet. Aker Seafoods' lovnader om oppstart i Vardø har dratt ut i tid, og det er fremdeles knyttet usikkerhet til driften rundt dette anlegget. Råstoff blir ikke foredlet i Vardø selv om Vardø-anleggene har 2,8 trålkonsesjoner med leveringsforpliktelser.
I Vardø kommune har man tre bedrifter som kjøper fisk - en i Kiberg og to i Vardø. Fiskebruket i Kiberg er til dels lokalstyrt og de kan gjøre det de vil med råstoffet. De to fiskebedriftene i Vardø er begge eid av Båtsfjordbedrifter - noe som resulterer i at råstoffet som blir landet i Vardø, blir sendt videre til foredling i Båtsfjord.
"Kerakkvota" ble i sin tid tildelt som ei virkemiddelkvote for å styrke Vardø-samfunnet. Denne kvota går idag i sin helhet til Båtsfjord. "Kerakkvota" ble gitt med betingelser om at fisken skal produseres av de bedriftene som mottar den. Ettersom det ikke eksisterer godkjente lokaler for slik produksjon i Vardø i dag, er denne kvota unyttig for Vardø.