Skriftlig spørsmål fra Bjørg Tørresdal (KrF) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1373 (2007-2008)
Innlevert: 26.06.2008
Sendt: 27.06.2008
Besvart: 03.07.2008 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Bjørg Tørresdal (KrF)

Spørsmål

Bjørg Tørresdal (KrF): Det er som regel ingen oppfølging av asylsøkere som sendes tilbake til hjemlandet etter å ha fått avslått søknaden sin på opphold i Norge. Vi vet lite om hva som skjer med de som returneres. Noen kan bli ofre for f.eks. menneskehandel. Norge har en returattaché ved ambassaden i Kabul. Vedkommende har ansvar for å følge opp de som returnerer, og se til deres sikkerhet. Norge har et høyt antall asylsøkere også fra andre land.
Vil det være aktuelt å opprette slike stillinger ved flere av Norges ambassader?

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Det er korrekt at norske myndigheter som regel ikke følger opp personer som sendes tilbake til hjemlandet etter endelig avslag på søknad om opphold i Norge.

Utlendingsmyndighetenes behandling av en søknad om asyl tar utgangspunkt i de anførsler om frykt for forfølgelse som asylsøkeren framlegger under søknadsbehandlingen i Norge. Da vurderes også hva vedkommende vil kunne bli utsatt for ved å bli returnert til hjemlandet. Norge er forpliktet til ikke å sende noen tilbake til et område hvor vedkommende vil kunne frykte dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling. Det gjøres en konkret vurdering av beskyttelsesbehovet i den individuelle saken. I tilfelle det er fare for at en asylsøker vil bli utsatt for handlinger i strid med våre konvensjonsforpliktelser, så vil vedkommende ikke bli sendt ut.

Et nytt EU-direktiv om retur av personer uten lovlig opphold er nettopp vedtatt. Direktivet er Schengen-relevant, og berører dermed også Norge. Det vil gi felles standarder og prosedyrer for retur av tredjelandsborgere, og det forutsettes her også en mekanisme for at landene skal kunne følge med på personer som er tvangsreturnert. I gjennomføringen av denne delen av direktivet, legger jeg til grunn at det vil bli utviklet et samarbeid mellom Schengen-landene.

For øvrig vil jeg vise til at når det gjelder ofre for menneskehandel, så er Utenriksdepartementet ansvarlig for tiltak for å sikre trygg retur og reetablering i hjemlandet. I denne sammenheng gis det støtte bl.a. til et globalt program gjennom International Organization for Migration (IOM).

Når det gjelder den konkrete henvisningen til Afghanistan, så hadde Norge i 2006 og 2007 midlertidig utplassert returattacheer eller spesialutsending, ved ambassaden i Kabul. En ny spesialutsending vil være på plass i Kabul i nær framtid. Denne spesialutsendingen fungerer bl.a. som et bindeledd mellom norske myndigheter og våre samarbeidspartnere innenfor trepartssamarbeidet om retur til Afghanistan: UNHCR og det afghanske flyktningdepartementet.

Jeg er interessert i å utvide ordningen med spesialutsendinger på innvandringsfeltet. I dag har vi slike utsendinger i Nairobi, Damaskus og Islamabad. I tillegg til Kabul, vil vi i løpet av noe tid også ha spesialutsendinger på plass i Amman, i Moskva og i Teheran. I tillegg vil det ansettes flere ambulerende tjenestemenn med hjemmekontor, men med hyppige tjenestereiser til utvalgte land. Politiet tilsetter flere spesialutsendinger denne høsten ved utvalgte stasjoner, primært med oppgaver knyttet til retur av personer uten lovlig opphold i Norge.

Spesialutsendingene skal bl.a. bidra til å avklare identitet for å sikre returer, arbeide for å forebygge menneskesmugling og verifisere opplysninger i opprinnelseslandet.

Unntaksvis og etter en individuell vurdering bør spesialutsendingene også kunne overvåke spesielle returer.