Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Hva vil finansministeren gjøre for å forenkle de detaljerte skattereglene, som ytterligere kompliseres av ligningsmyndighetenes grenseoppganger i Lignings-ABC, f.eks når det gjelder utleie av husrom på egen tomt?

Svar

Kristin Halvorsen: Kapitalinntekter bør i størst mulig grad skattlegges likt. Dette tilsier at inntekter fra boligutleie bør beskattes på lik linje med andre kapitalinntekter. Slik er også skatteloven utformet i utgangspunktet, men med to unntak knyttet til bolig for eieren selv. Disse to unntakene kommenterer jeg nedenfor. Det er uten betydning om boligutleien gjelder husrom på utleiers selveide eller festede tomt. På sine områder betyr unntakene ikke bare at utleieren slipper skatt på utleieinntekten, men også at han/hun slipper å føre noteringer og fylle ut oppgaveskjema som vedlegg til selvangivelsen.
Det ene unntak gjelder delutleie, dvs. tilfellene der eieren selv bor i en nærmere angitt del av boligen, og leier ut resten, f. eks. som hybler eller som særskilt leilighet i tomannsbolig. Dette kan ev. dreie seg om langvarige, stabile leieforhold og større årlige inntekter, slik at skattefritaket for delutleie nok har en diskutabel begrunnelse. Fritaket skriver seg fra tiden med prosentligning (sjablonmessig fordelsbeskatning) av bruk av egen bolig. Prosentligningen omfattet da også de utleide deler av den egne boligen, slik at de kontante leieinntektene var skattefrie. Ved opphevelsen av prosentligningen fra 2005 ble dette skattefritaket og dets avgrensninger videreført. Mange hadde allerede innrettet seg etter fritaket og basert delfinansiering av egen bolig på skattefrie utleieinntekter.
Det andre unntaket gjelder korttidsutleie, dvs. utleie av hele eller større deler av utleierens egen bolig i en kortere periode. Også dette henger sammen med det opphevde systemet for prosentligning som nevnt. Før 2008 var leieperiodens lengde det avgjørende kriterium, nemlig slik at utleie inntil et halvt år i samme kalenderår var skattefri. Dette førte i stor grad til skattefri utleie fra juli/august ett år til mai/juni neste år. For å begrense slike skattetilpasninger ble fritakskriteriet lagt om fra 2008. Nå er det leieinntektens størrelse som avgjør, ved at utleiebeløp inntil 20 000 kroner i et inntektsår er skattefritt, mens større utleiebeløp i året er fullt skattepliktige (uten fradrag for de første 20 000 kroner).
De nevnte unntaksreglene bygger bro mellom de viktige hensyn om både å unngå skatteplikt og administrativt bry for mindre beløps skyld, og å fastholde full skatteplikt for regulære utleieinntekter i det større format. Når vi skal ivareta begge disse hensynene samtidig, kan jeg ikke se at det gjeldende regelverk på området er blitt urimelig komplisert.
Ethvert unntaksområde fra den alminnelige skatteplikt krever avgrensningsregler. Man kan ikke velge vekk slike regler dersom man vil ha unntakene. Detaljrikdommen i skattesystemet vårt skyldes i meget stor grad den politiske vilje til å ta hensyn til en lang rekke skattepolitiske behov og interesser. Det kan her tales om den politisk nødvendige detaljrikdom, hvor hensynet til forenkling må tilpasses denne nødvendighet. Jeg imøteser imidlertid gjerne en politisk debatt om avveiningen mellom særinteresser og kompleksitet i skattesystemet. På regelområder med unødvendig detaljrikdom er det lettere å finne fram til fornuftige forenklingstiltak, og både departementet og skatteetaten er opptatt av slike muligheter.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Spørsmål

Svar