Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Vik Aspaker (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:1378 (2007-2008)
Innlevert: 27.06.2008
Sendt: 30.06.2008
Besvart: 03.07.2008 av justisminister Knut Storberget

Elisabeth Vik Aspaker (H)

Spørsmål

Elisabeth Vik Aspaker (H): Ser justisministeren det problematiske i at bedrifter som er tilkjent erstatning, selv må forestå innkrevingen, og vil statsråden ta initiativ til å endre dagens praksis slik at Statens Innkrevingssentral kan ta seg av all innkreving uavhengig av om det er en privatperson eller bedrift som skal ha erstatning?

Begrunnelse

Innkreving av erstatning som fra straffedømte organiseres ulikt alt etter om det er en privatperson eller bedrift som er tilkjent erstatning. Mens Statens Innkrevingssentral forestår innkreving på vegne av privatpersoner, blir bedrifter henvist til selv å innkreve og i siste instans gå til inkasso. I mindre samfunn der den straffedømte bor i nabolaget og opptrer truende, er det ikke noe enkelt valg for en bedriftsleder å ta belastningen med å stå ansvarlig for innkreving av erstatning. Frykten for represalier fra den straffedømte gjør at man kvier seg for å forfølge erstatningskravet, og jeg er kjent med at noen avstår fra innkreving av hensyn til familie og barn som daglig omgåes den som er erstatningspliktig.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Straffeprosessloven § 456 gir lovgrunnlaget for Statens innkrevingssentrals innkreving av bøter og andre pengekrav, herunder erstatning. Innkreving etter § 456 er ikke begrenset til krav som tilkommer privatpersoner. Straffeprosessloven § 456 utfylles av påtaleinstruksen (forskrift 28. juni 1985 nr. 1679 om ordningen av påtalemyndigheten), som gir nærmere regler om innkrevingen i § 30-11. Er den fornærmede eller skadelidte et næringsdrivende foretak som må antas selv å ha ressurser til å inndrive kravet, angir § 30-11 annet ledd at ansvaret for å begjære utleggstrekk eller annen tvangsfullbyrdelse som regel overlates til vedkommende selv.

At den fornærmede eller skadelidte forfølger kravet selv, innebærer at vedkommende må bringe saken inn for de alminnelige namsmyndigheter. Det vil være namsmyndigheten i det aktuelle distriktet som gjennomfører tvangsfullbyrdelsen, i stedet for Statens innkrevingssentral. Nødvendige kostnader ved tvangsfullbyrdelsen kan for øvrig kreves fastsatt og inndrevet sammen med hovedkravet, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 3-1.

Jeg ser per i dag ingen grunn til å endre på dette.