Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1389 (2007-2008)
Innlevert: 30.06.2008
Sendt: 01.07.2008
Besvart: 15.07.2008 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Jeg legger til grunn at anbud på fv 107 Jondalstunnelen nå legges ut når St.prp.nr.72 (2007-2008) om prosjektet er lagt frem; i tråd med det statsråden tidligere har opplyst ville bli gjort for å ta inn igjen noe av den omfattende forsinkelsen prosjektet er påført. Det er fortsatt naturlig å sammenligne med Folgefonntunnelen.
Kan statsråden legge frem oversikt som viser hvordan Jondalstunnelen i de enkelte prosjektelementene kan sammenlignes med Folgefonntunnelen og hvilke ev. nye krav som stilles?

Begrunnelse

Jeg viser til svar på tidligere spm. 374 ( 2003-2004), spm 469 (2003-2004) og spm. 1182 ( 2005-2006) vedr sammenligning mellom rv 551 Folgefonntunnelen som ble tatt i bruk 15.6.2001.

Etter ferdigstillelse av rv 551 Folgefonntunnelen ble det utarbeidet sluttrapport fra prosjektet som ble bygget av to ulike entreprenører. En privat entreprenør utførte 4 km av tunnellarbeidet fra Odda-siden og Statens vegvesen sin produksjonsavdeling utførte 7,13 km fra Kvinnherad-siden og resten av arbeidene for hele tunnelen. En sammenligning av prisene viser at den private entreprenøren hadde ca. 11 pst. lavere pris.
Folgefonntunnelen ligger geografisk nær den planlgte Jondalstunnelen. I utgangspunktet bygges en ny tunnel som er identisk med eksisterende Folgefonntunnel profilmessig. Også Jondalstunnelen omfatter fjelltunnel, ny veg og utbedring av gammel veg. Om det er kommet til nye krav til utforming og utførelse og nye krav til vern av ytre miljø er det viktig å få dette spesifisert slik at det er mulig å sammenligne anbud på nytt prosjekt med faktisk pris på bygging av tilnærmet lik tunnel i nærområde.
Jeg peker på at prosjektet gir Statens vegvesen en spesiell god mulighet til å sammenligne med erfaring fra et godt gjennomført og svært likt prosjekt.
Det er etter mitt syn en viktig mulighet for SVV å bruke god erfaring på best mulig måte. Jeg vil også vise til at sluttrapporten fra prosjekt Rv 551 Folgefonntunnelen viste et godt gjennomført prosjekt - altså en viktig erfaringsplattform for SVV som det er naturlig å bruke i arbeidet med et ganske likt nytt prosjekt i samme område.
Jeg viser til St. prp. nr. 45 2007-2008 der styringssystemer innenfor SVV omtales.
Jeg siterer bl.a. følgende fra proposisjonen:

"Likevel innvender Agenda mot systema for styring og rapportering i Statens vegvesen at etaten si rapportering om kvalitet bør forbetrast, styringa av risiko kan bli betre og at vegvesenet kan arbeide meir systematisk med å ta røynsler frå tidlegare hendingar og prosjekt inn i styringa av etaten."
Og videre:
"Samferdselsdepartementet er samd med Agenda i at vegvesenet har eit potensial for forbetring på viktige, konkrete område. Dette gjeld spesielt dokumentasjon og rapporteringsrutinar av kvalitet og vurdering av risikoforhold i utbyggingsprosjekt."

På bakgrunn av at det for dette prosjektet har vært gjennomført ekstern kvalitetssikring tre ganger, men at ingen av disse "sikringene" synes å ha foretatt en bred og grundig sammenligning med erfaringsrapport fra gjennomført prosjekt Rv 551, er det viktig at slik erfaring nyttes i arbeidet med anbudsutlysing og det videre arbeidet med bygging av prosjekt fv 107 Jondalstunnelen.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Rv 551 Folgefonntunnelen er et riksvegprosjekt, og fv 107 Jondalstunnelen er et fylkesvegprosjekt. Dette innebærer at det er Hordaland fylkeskommune som har ansvaret for prosjektgjennomføringen av Jondalstunnelen, i motsetning til Folgefonntunnelen der staten hadde ansvaret. Fordi prosjektene er så vidt forskjellige, har det etter min vurdering lite for seg å sammenligne de enkelte prosjektelementene i Folgefonntunnelen og Jondalstunnelen med hverandre. Det er også, som representanten Sortevik påpeker, sju år siden Folgefonntunnelen ble tatt i bruk.
Det har av ulike årsaker tatt tid før Jondalstunnelen var klar til å fremmes for Stortinget. Det er derfor viktig at en i den videre prosessen legger opp til anleggsstart så snart som mulig. På samme måte som det er gjort ved enkelte riksveianlegg vil jeg derfor åpne for at prosjektet kan legges ut på anbud raskest mulig med forbehold om Stortingets vedtak om utbygging og finansiering av prosjektet. Noe annet er at det gjøres forberedelser til anbudsutlysing.
Statens vegvesen opptrer på vegne av fylkeskommunen i denne saken, og jeg forutsetter at vegvesenet med sin store erfaring på tunnelsiden bidrar med kunnskap og råd overfor fylkeskommunen. Fylkeskommunen og vegvesenet bør sammen bidra til å sikre kontinuitet i framdriften.
I stortingsproposisjonen om prosjektet blir det opplyst at en automatisk innkreving på et tidligere tidspunkt enn 2016 vil komme som et positivt bidrag til finansieringen av prosjektet. Dette er noe Samferdselsdepartementet vil følge opp.
Jeg vil for øvrig holde meg orientert om framdriften i saken.