Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1398 (2007-2008)
Innlevert: 15.08.2008
Sendt: 15.08.2008
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 25.08.2008 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Undertegnede er kjent med at mange pasienter har svært god nytte av akupunktur som behandlingsmetode, og at dette er vel dokumentert. På tross av dette er det ikke innrettet slik at denne typen behandling dekkes av Rikstrygdeverket.
Vil statsråden ta et initiativ til en gjennomgang av helseeffektene ved akupunktur, for så å foreta en vurdering av hvorvidt dette bør innlemmes i refusjonsordningene fra Rikstrygdeverket?

Begrunnelse

Undertegnede er kjent med at mange pasienter har svært god nytte av akupunktur som behandlingsmetode, og at dette er vel dokumentert. På tross av dette er det ikke inrettet slik at denne typen behandling dekkes av Rikstrygdeverket. Undertegnede mener at det til enhver tid må være den enkeltes helsebehov som er avgjørende for hva som bør refunderes av trygdesystemet. Det må derfor, slik undertegnede ser det, være en kontinuerlig vurdering av hvilke behandlingsformer som skal inlemmes i refusjonsordningene. Akupunktur er en egen høyskoleutdanning som ligger ved Ullevål sykehus. Dette tilbudet er blitt akkreditert av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).
Undertegnede mener derfor det må foretas en vurdering knyttet til å få på plass ordninger som sikrer refusjon for de pasienter som har en god helsegevinst av akupunkturbehandling.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Akupunkturbehandling har historisk vært ansett som en alternativ behandlingsform. Akupunkturbehandling utøves nå av både alternative behandlere og av autorisert helsepersonell, slik som leger, jordmødre, fysioterapeuter mv. På sykehus tas akupunkturbehandling i bruk i større og større omfang, for eksempel i forbindelse med smertebehandling og fødsler. Det er opp til aktuelle behandlere på sykehus å vurdere hvorvidt akupunkturbehandling kan ha effekt og er forsvarlig i behandlingen av den enkelte pasient. Akupunkturbehandling er gratis for pasienter som er innlagt i sykehus.

Når det gjelder pasientbehandling utenfor sykehus, dekkes ikke behandlingsutgiftene av det offentlige, med mindre akupunkturbehandlingen utføres av helsepersonell som er ansatt enten i kommune eller i fylkeskommune. Det forutsettes at behandlingen anses som nødvendig og forsvarlig helsehjelp.

Et hovedprinsipp for offentlig finansiering av sykdomsbehandling utført av privatpraktiserende helsepersonell, er at vedkommende har avtale enten med kommune eller med regionalt helseforetak. Dette gjelder leger, fysioterapeuter, jordmødre og psykologer. Det finnes imidlertid ingen takster for akupunkturbehandling som innebærer refusjon fra folketrygden. Det er dermed opp til den enkelte private behandler å kreve betaling fra pasienten for slik behandling, dersom behandleren mener at akupunkturbehandling er en virksom og faglig forsvarlig behandlingsform.

Det er i tillegg et hovedprinsipp for offentlig finansiering av sykdomsbehandling at behandlingen utføres av autorisert helsepersonell. For behandling som utføres av privatpraktiserende helsepersonell, slik som lege, fysioterapeut, psykolog, tannlege mv., fremgår dette prinsippet av folketrygdens refusjonsregler. Formålet med vilkåret om autorisasjon som lege, fysioterapeut mv. er å sikre et minimum av kvalifikasjoner hos vedkommende behandler. Dette gir pasientene forutsigbarhet og trygghet. Det gir også pasienten rettigheter etter helselovgivningen og sikrer pasientene oppfølging hvis noe går galt under behandlingen eller i etterkant av behandlingen. Etter min vurdering er det viktig å videreføre dette hovedprinsippet.

I 2002 la daværende regjering fram en lovproposisjon om alternativ behandling for Stortinget. I proposisjonen (Ot.prp. nr. 27 (2002-2003) Om lov om alternativ behandling av sykdom mv) ble det blant annet foreslått å erstatte kvakksalverloven med en ny lov om alternativ behandling av sykdom. Det ble også foreslått en rekke andre tiltak. Lovforslaget og de andre tiltakene var ledd i den daværende regjeringens arbeid for å oppnå økt forståelse for og anerkjennelse av alternative behandlingsformer. I tillegg skulle tiltakene ivareta viktige forbrukerhensyn slik at pasienten i større grad kan være i stand til å ta trygge valg når det gjelder alternativ behandling. Tiltakene skulle også bidra til økt integrering og samarbeid mellom utøvere av alternativ behandling og den ordinære helsetjenesten. Stortinget sluttet seg til lovforslaget våren 2003, og fra 1. januar 2004 trådte lov om alternativ behandling av sykdom mv. i kraft.

I proposisjonen ble det også vurdert om det burde foreslås å innføre refusjon fra folketrygden ved behandling hos utøvere av alternativ behandling. Proposisjonen konkluderte med å anbefale at det ikke gis refusjon for denne type behandling. Ved behandlingen av proposisjonen sluttet Stortinget seg til dette. Spørsmålet om trygderefusjon for akupunkturbehandling har således vært grundig utredet, og jeg finner ikke grunnlag for å vurdere dette spørsmålet på nytt nå.

Det å sette pasienten i sentrum innebærer at pasienten også må ha frihet til å velge sikre behandlingsmetoder som tradisjonelt ikke har vært en del av den ordinære helsetjenesten.

For at pasientenes valgmulighet skal være reell og trygg er det avgjørende med økt vitenskapelig innsikt i de prinsipper som alternative utøvere bygger sin virksomhet på. Det er nødvendig at effekten av de ulike behandlingsmetodene blir godt dokumentert, og at denne informasjonen blir tilgjengelig for pasientene og for helsetjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet har derfor over flere år finansiert oppbyggingen av og forskningsaktiviteten til Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) i Tromsø.

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å foreta en prinsipiell gjennomgang av vilkårene for å bli autorisert helsepersonell etter helsepersonelloven. I forbindelse med departementets oppfølging av denne gjennomgangen, vil det være aktuelt å vurdere om andre utøvere, herunder alternative utøvere, også skal gis autorisasjon som helsepersonell. Denne gjennomgangen vil imidlertid bli foretatt uavhengig av spørsmålet om offentlig finansiering av behandlingsformer som utføres av alternative utøvere.