Skriftlig spørsmål fra Torstein Rudihagen (A) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1399 (2007-2008)
Innlevert: 15.08.2008
Sendt: 15.08.2008
Besvart: 21.08.2008 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Torstein Rudihagen (A)

Spørsmål

Torstein Rudihagen (A): Manglende merking av turstien over Knutshø i Vågå kommune fører til at fotturister har problemer med å finne riktig rute. Dette har ført til en rekke dramatiske situasjoner med påfølgende redningsaksjoner. Denne sommerens tragiske ulykke der en person mistet livet, er det foreløpige siste eksemplet på at det er behov for bedre merking av riktig sti. En trygg merking av stien tillates ikke.
Vil statsråden ta et initiativ for å tillate merking slik at flere tragiske ulykker kan unngås?

Begrunnelse

Vernemyndigheten har en viktig oppgave med å ta vare på og forvalte naturen vår på en god måte. Begrunnelsen for å nekte merking over Knutshø er vern av fauna og naturen for øvrig. Tanken er vel at merking fører med seg flere fotturister.
I dette tilfellet mener jeg at det blir helt galt å stå på dette prinsippet. Uavhengig av merking blir turen over Knutshø stadig mer populær. Vi kan ikke nekte folk å gå der. Prisen for å nekte en trygg merking blir derfor altfor stor med dramatiske, kostbare redningsaksjoner og dødsulykker.
Jeg har full forståelse og respekt for vernetanken, men den må håndteres med sunn fornuft. Vi har et land med få innbyggere og store fjellområder. Det blir derfor galt å nekte fotturister å gå i de mest populære fjella våre. Tvert imot bør folk bruke naturen for å få den store opplevelsen og helsegevinsten det gir. Manglende fysisk aktivitet og globale miljøproblem synes langt verre en at man veileder folk trygt gjennom et vakkert landskap i Vågå. Erfaring fra både hjemme og fra utenlandske nasjonalparker tilsier at saklig informasjon og merking faktisk tjener både vernehensynet og brukernes behov for sikkerhet. På Knutshø har manglende merking av en meget populær tursti faktisk påført vegetasjonen store skader, ved at det gås nye stier.
Her er behov for merking (gjerne med rød T) på hele strekningen fra parkeringsplassen på Vargebakken, over Knutshø til øvre Leirungen og tilbake gjennom Leirungsdalen til Vargebakken. Dessuten må det settes opp skilt ved Vargebakken som beskriver ruta med tekst og på kart. Her må nødvendige advarsler også tas med.
Til slutt: Alle redningsaksjonene vi har med stor medieomtale medfører stor trafikk i området. Dette kan ikke være noe bedre for vernehensynene enn en trygg merking som gjør denne ruten til en helt vanlig fjelltur.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Knutshø ligger innenfor Jotunheimen nasjonalpark, i et område der den utrydningstruede kongeørnen hekker. Kongeørnen er rødlistet og har status ”nær truet”. Dette er hovedgrunnen til at miljømyndighetene ønsker så lite ferdsel i området som mulig, og at stien til Knutshø har vært umerket. På tidligere søknader om merking har miljøvernmyndighetene fått støtte for sitt syn av tilsynsutvalget for Jotunheimen nasjonalpark, Vågå fjellstyre og Statsskog.

En annen grunn til å begrense ferdselen over Knutshø er knyttet til sikkerheten. Ruta er krevende, har en del luftige partier, og egner seg best for folk som er vant til å gå i fjellet og som går i følge med andre. Merking av denne ruta som gjør at flere uvante fjellvandrere går ruta, medfører at faren for ulykker kan øke. Flere, deriblant fylkesmannen, har foreslått å merke andre stier med utgangspunkt parkeringsplassen på Vargbakken som er lettere å gå og som gir flotte naturopplevelser.

Ruta over Knutshø er mer i bruk nå enn tidligere. Dette er naturlig siden parkeringsmulighetene er bedre, og at ruta markedsføres av turistnæringen. Ruta er lett tilgjengelig, relativt kort, er opplevelsesmessig spektakulær, og trekker derfor til seg stadig flere folk.

Siden stadig flere bruker en såpass luftig og krevende rute, ble det av sikkerhetsmessige grunner for noen år siden satt opp et treskilt som viser sikreste traséalternativ på et område der folk før har gått feil, og satt seg fast. Målet for miljøforvaltningen er å merke tilstrekkelig til å ivareta sikkerheten, men samtidig bidra til at ferdselen ikke blir så omfattende at det får dramatiske konsekvenser for kongeørnen, og utfordrer sikkerheten for uvante fjellfolk. Denne avveiningen er gjort i de tiltakene som nå blir utført på Knutshø-ruta.

I sommer opplevde vi en tragisk ulykke i området da en kvinne ble funnet omkommet etter å ha falt ned fra Knutshø. Det ble reist kritikk for at fylkesmannen i Oppland ikke hadde tillatt merking av stien over Knutshø. På bakgrunn av ulykken i sommer har fylkesmannen allerede iverksatt tiltak for å imøtekomme kravet om bedre merking.

1. Det er ved starten av Knutshø-ruta nå satt opp to skilt som sier følgende: ”Turen over Knutshø er umerket. Den har noen utsatte og luftige punkt. Den egner seg derfor for erfarne fjellfolk i følge med andre og i godt vær.” Det er også satt opp et ekstra advarselsskilt på stedet der enkelte ikke følger anbefalt trase, men tar en snarvei ned et svært bratt og farlig parti. Varder er også satt opp for å vise den sikreste traseen på vanskelige punkter over Knutshø. Varder er foretrukket pga. deres historikk som veivisere i fjellet, og fordi de ikke forsvinner ved lette snøfall som forekommer i fjellet allerede i august/september.

2. Det er avdekket at en anonym person har merket hele traseen over Knutshø med rød maling, samt satt opp et nytt opplysningsskilt ved stien. Den uautoriserte merkingen med røde prikker og piler er fjernet. Merkingen var sikkerhetsmessig uheldig på flere steder, og utført på tvers av prinsipper for god merking i fjellet samt i strid med verneforskriftene for nasjonalparken.

3. Statens naturoppsyn har i Jotunheimen fått i oppdrag å vurdere sikkerheten på mye benyttede stier/ruter som kan være risikofylte. Naturoppsynet skal foreslå tiltak som tydeligere informasjon og eventuelle andre tiltak for å forbedre sikkerheten. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane vurderer nå en tilsvarende gjennomgang på sin del av nasjonalparken.

Miljøforvaltningen arbeider kontinuerlig med å finne balansen mellom bruk og vern i naturområder. For oss er det viktig at Jotunheimen også i framtida skal være en nasjonalpark der friluftslivet skal ha en sentral plass. Derfor er det i ny forvaltningsplan for Jotunheimen til vurdering å opprettholde 9 brukssoner der begrensinger for ferdsel er få og der det er merkede stier og løyper. 4 soner skal imidlertid være preget av ro og stillhet og der det ikke er spesiell tilrettelegging for friluftslivet, men der retten til fri ferdsel fortsatt gjelder.

Allemannsretten står sterkt i Norge. Det stiller krav til brukere av villmarka vår, og det stiller krav til oss som forvalter naturen. Den enkelte har et selvstendig ansvar for sin egen sikkerhet når man går i fjellet, og slik vil det fortsatt være. Selv om det forekommer merking av stier i fjellet er det opp til hver enkelt av oss å velge om vi vil følge dem, eller gå andre veier.