Skriftlig spørsmål fra Vera Lysklætt (V) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:1403 (2007-2008)
Innlevert: 15.08.2008
Sendt: 15.08.2008
Besvart: 22.08.2008 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Vera Lysklætt (V)

Spørsmål

Vera Lysklætt (V): For å unngå en ny "Murmansk"-sak i framtida må vi ta lærdom av hele hendelsesforløpet fra 24. desember 1994 og fram til i dag. På bakgrunn av "Murmansk"-saken mener statsråden at vi har gode nok rutiner, en forsvarlig og god nok beredskap - og sist, men ikke minst fagmiljøer som er kompetente nok til å håndtere denne typen ulykker i dag - og hvis ikke, hva må gjøres for at vi skal kunne takle denne typen ulykker på en best mulig måte i framtida av hensyn til både befolkningens liv og helse og det øvrige miljøet?


Begrunnelse

Den 24. desember 1994 rak det russiske krigsskipet "Murmansk" i land i fjæra på Sørøya. Vraket, som etter min mening skulle ha vært fjernet umiddelbart våren -95, har dessverre ennå ikke blitt fjernet etter 14 år, men ligger fremdeles der og ruster i den samme fjæra ved Sørvær.
Nå nylig, etter ett år, har offentligheten fått kjennskap til at et avfallsselskap i Bærum fikk et lass med apparater fra "Murmansk" til gjenvinning og at dette inneholdt radioaktivt materiale. Avfallsselskapet skal ha oppdaget dette for ett år siden, men offentligheten får altså ikke kjennskap til dette før Aftenposten skriver om det den 01.08.08. Vi kan derfor umulig ha gode nok rutiner her i landet for varsling og rapportering når slike stoffer blir oppdaget.
Både folk som bor på Sørøya og andre besøkende har i alle disse årene - i god tro - vært om bord i "Murmansk" - da de aldri har fått noen som helst informasjon fra myndighetene om at det kan være radioaktivt materiale eller andre miljøskadelige stoffer om bord i vraket.
Det er også svært urovekkende at Statens strålevern kun har tatt prøver én gang i forbindelse med at dette enorme krigsskipet - som skulle til opphugging - havnet i fjæra på Sørøya for hele 14 år siden.
Ifølge media så var dette kun vannprøver som ble tatt på utsida av vraket vinteren 94/95. Dette kan umulig være de rutinene og den beredskapen vi skal ha her i landet. Måling av radioaktivitet og annen prøvetaking må selvfølgelig gjennomføres jevnlig ettersom skipet ruster og går i oppløsning.

Helga Pedersen (A)

Svar

Helga Pedersen: I dag har vi helt andre forutsetninger for å hindre sjøulykker tilsvarende den som inntraff i forbindelse med slep av krysseren ”Murmansk” enn det vi hadde i 1994. Et av de viktigste forebyggende tiltak i denne sammenheng er at FNs sjøfartsorganisasjon IMO i desember 2006 aksepterte Norges forslag om å etablere seilingsleder utenfor territorialfarvannet fra Vardø til Røst. Seilingsledene ble innført 1. juli 2007 og gir myndighetene større mulighet til å iverksette tiltak for å assistere og forhindre ulykker som kan medføre alvorlig forurensing.
Et annet viktig tiltak for å forebygge sjøulykker er slepebåtberedskapen. I 2003 ble det etablert en statlig, helårs slepebåtberedskap i Nord-Norge. Slepebåtberedskapen tar sikte på å hindre et drivende fartøy i å utvikle hendelser tilsvarende det som skjedde med ”Murmansk”.
Etter at trafikksentralen for Nord-Norge ble satt i drift 1. januar 2007, er det nå fem trafikksentraler lokalisert langs norskekysten. Trafikksentralene kommuniserer med fartøyene, og vil også kunne ha stor betydning i forhold til fartøy som er under slep. Etableringen av trafikksentraler er et viktig bidrag i arbeidet med å hindre sjøulykker langs kysten.
Det må i denne forbindelse også nevnes at det bakkebaserte AIS-nettverket har stor betydning for sjøsikkerheten langs kysten. Et slep tilsvarende det som var tilfellet med ”Murmansk” ville i dag blitt fulgt nøye av trafikkledere som er trent for å reagere i slike situasjoner. Andre navigasjonsinstallasjoner som fyr- og merketjenesten har selvsagt også stor betydning for at kysttrafikken skal kunne foregå på en betryggende måte.
I 2003 ble ansvaret for den statlige oljevernberedskapen overført fra Miljøverndepartementet og Statens forurensingstilsyn til Fiskeri- og kystdepartementet og Kystverket. Dette betyr at det nå er en etat – Kystverket – som har ansvaret for situasjoner hvor et fartøy kan utgjøre fare for akutt forurensning. Dette gir muligheten for mer helhetlig forvaltning, bedre ressursutnyttelse og utvikling av et mer omfangsrikt beredskapsapparat.
Statens stråleverns første vurderinger av ”Murmansk” skjedde allerede i romjulen i 1994, kun dager etter forliset 24. desember samme år. Basert på opplysninger fra Forsvarets Overkommando, Kystvaktens målinger og egne sjøvannsprøver, vurderte Strålevernet at det var svært lite sannsynlig at skipet skulle inneholde radioaktive stoffer som ville gi forurensning av omliggende miljø. Hasvik kommune ble informert om dette i brev av 28. desember 1994.
I 1996 og 1997 fikk SFT utført tilstandsrapporter for vraket som viste at det ikke var fare for oljeforurensning. I 1999 utførte SFT inspeksjon av vraket og konkluderte i rapport til Miljøverndepartementet at det ikke ville være riktig å iverksette tiltak for å fjerne vraket. SFT la den gang vekt på at vraket ”(…) ikke innebærer noen fare for forurensninger”. SFT sier videre i rapporten at det ”er i dag ingen kjent eier til vraket.”
I Aftenposten den 1. august 2008 framkom det opplysninger om at det var funnet en radioaktiv kilde i vraket av krysseren ”Murmansk”. Statens strålevern ble varslet om dette i juni 2007 ved at bedriften Miljøfabrikken i Bærum ville ha verifisert om et apparat som angivelig var hentet fra vraket av ”Murmansk” avga stråling. Statens Strålevern har opplyst at de ved målinger den 27. juni 2007 konstaterte at strålingen hadde nivåer uten helsemessige konsekvenser verken for de som befant seg i nærheten av kilden eller for det ytre miljø. Nivået på strålingen kan ifølge Statens strålevern sammenlignes med stråling fra vanlige røykvarslere, og derfor ble ikke andre myndigheter varslet om dette, heller ikke Fiskeri- og kystdepartementet eller Kystverket.
Det er likevel viktig å være oppmerksom på at nødvendig informasjon på et tidligst mulig stadium kan være avgjørende for en best mulig krisehåndtering dersom det skulle inntreffe en ulykke. Det er av stor betydning at det kontinuerlig arbeides for å sikre at rutiner for informasjonsutveksling til enhver tid er best mulig. Sett i lys av ”Murmansk”-saken er det derfor etablert en dialog mellom berørte departement, slik at vi kan nyttiggjøre oss erfaringene også fra denne saken.
Når det gjelder håndtering av gamle vrak, representerer dette en spesiell type utfordring. Her må det gjøres en totalvurdering av potensiell fare for forurensning av betydning for miljø og friluftsliv, vrakenes plassering samt påvist og estimert oljemengde. I tillegg til anbefalingene og tiltakene rettet mot vrak med olje som det frem til nå særlig har vært fokusert på, arbeider Kystverket også med å kartlegge potensielle miljørisiko av andre grunner.
Jeg mener at våre fagmiljøer har gode verktøy for å forhindre sjøulykker, og at de er kompetente til å håndtere situasjoner dersom ulykker likevel skulle inntre.