Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1415 (2007-2008) Innlevert: 15.08.2008 Sendt: 15.08.2008 Besvart: 25.08.2008 av finansminister Kristin Halvorsen
Jørund Rytman (FrP): Fra 12. mai 2006 avviklet Regjeringen muligheten til skattefri sparing i individuelle pensjonsavtaler (IPA). Overgangsreglene gir rettighetshavere etter en IPA-kontrakt rett til å få utbetalt midlene dersom innestående midler på kontrakten utgjorde mindre enn 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) 31. desember 2006, dvs. 94 338 kroner. IPA-kontrakten vil da bli avsluttet. Hva er bakgrunnen for at man forskjellsbehandler, og hvorfor er grensen er satt akkurat til 1,5G?
Kristin Halvorsen: Individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven (IPA) har i en årrekke vært underlagt gunstige skatteregler. På grunn av den gunstige skattemessige behandlingen, var det knyttet en rekke krav til avtalene. Det kunne for eksempel ikke avtales lavere pensjonsalder enn 64 år og minstekravet til utbetalingsperiode for alderspensjon var 10 år. Formålet med disse kravene var blant annet å sikre at midlene i en skattefavorisert pensjonsordning bare benyttes til alderspensjon og andre ytelser det var adgang til å ha i en IPA-avtale. I forbindelse med at retten til fradrag for innbetalinger til IPA-avtaler ble opphevet i 2006, var utgangspunktet at utbetalingene skulle følge de opprinnelige vilkårene knyttet til IP-avtalen, herunder forutsetningen om at midlene er bundet frem til det kan utbetales alderspensjon eller andre avtalte ytelser. Det ble imidlertid lempet noe på kravet om binding av midlene i avtaler med lave innestående beløp. Det ble antatt at slike avtaler i hovedsak var inngått relativt nylig før omlegging av beskatningen, og at verdien av avtalene var begrenset. Samtidig kunne det være mange år til midlene kunne utbetales. Det ble regnet som lite hensiktsmessig å opprettholde bindingen for disse avtalene, og det ble derfor foreslått at de kunne avsluttes. Etter en samlet vurdering ble grensen satt til 1,5 G per 31. desember 2006 (94 338 kroner). Beløpet følger av Finansdepartementets skattelovforskrift § 6-47-31.