Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1417 (2007-2008)
Innlevert: 15.08.2008
Sendt: 18.08.2008
Besvart: 27.08.2008 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): Mandag 30. juni d.å. skrev Aftenposten om ektemannen som pleiet sin kreftsyke kone hjemme, og sparer samfunnet for store utgifter. For å få hjelp fra NAV må han bløffe om at han selv er syk.
Vil statsråden endre regelverket slik at pårørende i delvis arbeid beholder retten til sykepenger når de pleier alvorlig syke pårørende?

Begrunnelse

Ifølge oppslag i Aftenposten den 30. juni d.å. kjørte ektemannen en sprek og energisk kone på jobb den 16. mai i fjor. Samme ettermiddag hentet han en pleietrengende kone. 17. mai 2007 kunne legene fortelle at kona hadde en stor, ondartet svulst i hodet. Fire dager senere ble det gjennomført operasjon på Radiumhospitalet. Deretter seks uker kur med strålebehandling og cellegift, før hun kom hjem med behov for hjelp til det meste. Hele denne tiden var ektemannen sammen med sin syke kone. Etter to måneders ventetid kom dommen - legene mente ekteparet kanskje kunne få oppleve to til tre måneder til å være sammen. Mot alle odds har ekteparet likevel gått sammen inn i et nytt år, og med livet som bonus nyter de nå en ny sommer.
Arbeidsgiveren stilte opp og la forholdene best mulig til rette for ektemannen. Han fikk jobbe 60 prosent hjemmefra, i hovedsak fra hjemmekontoret når det passet best. Legen ga ham koden "P 02", som står for "Psykisk ubalansesituasjonsbetinget". Deretter ble det søkt om 40 prosent sykmelding for han.
Etter noen måneder svarte NAV nei til sykepenger. "Det viser seg altså i ettertid at du ikke har klart full jobb på grunn av at du har alvorlig syk ektefelle. Når det gjelder sykmelding, må en selv være syk og få behandling", heter det i avslaget fra NAV.
I 40 år har ekteparet jobbet full tid, betalt skatt og bidratt til fellesskapet. De siste årene har kona arbeidet som kvalitetsleder på sementfabrikken Norcem og ektemannen som sjefingeniør i Porsgrunn kommune. Ekteparet er naturlig nok opprørt over at NAV trurer med å gjøre dem til sosialklienter. Dersom kona hadde blitt innlagt på sykehjem, ville utgiftene for samfunnet være 730 000 kroner i året. Dette fremkommer i artikkelen til Aftenposten. Når som helst kan kona bli så syk at ektemannen ikke kan jobbe i det hele tatt. Uten sykepenger vil ektemannen da bare få en liten omsorgslønn å leve av. Til Aftenposten den 30. juni uttaler ektemannen at dersom vi må leve på konas trygd og mine omsorgspenger, så er vi økonomisk konkurs. Videre uttaler kona: "Jeg er fortvilet, for det ser jo ut til at vi får problemer med NAV fordi jeg fortsatt lever".
Stadig flere pårørende velger å gjøre som denne ektemannen. Fulle sykehjem og lang ventetid gjør at mange heller ikke har noe valg.
Denne saken tyder på at vi har et system som innebærer at pårørende i en slik situasjon må lyve, og leke at de er syk og gå til lege for "behandling" hver måned. Hvis en følger disse spillereglene, kan det surre og gå. Etter undertegnedes syn er det umenneskelig at det i slike alvorlige situasjoner legges opp til diffuse løsninger som NAV i ettertid kan avslå.
Undertegnede mener det er lett å forstå at det kan oppleves som ufattelig at det stilles som krav at man selv må være syk for å få lov til å pleie en meget alvorlig syk ektefelle. Det er åpenbart behov for en gjennomgang av dagens regelverk. Dette kan gjøres ved at man endrer regelverket slik at man beholder retten til sykepenger når man pleier alvorlig syke pårørende, eller at man i slike tillfeller endrer ordningen for omsorgslønn slik at denne ytelsen tilsvarer hva man ville ha fått i sykepenger.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Jeg vil innledningsvis vise til mitt svar datert 3. juli på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1392 fra stortingsrepresentant Jan Sahl, som omhandler tilsvarende problemstilling. I dette svaret understrekte jeg at personer som har behov for pleie og omsorg etter kommunehelsetjenesteloven krav på nødvendig pleie- og omsorgstjenester. Det kan likevel være hensiktsmessig å legge til rette for at yrkesaktive i større grad gis muligheter til å ta på seg omsorgsoppgaver. Samtidig er det store utfordringer i å finne en balanse som ivaretar både den enkeltes muligheter til å uføre omsorgsoppgaver og hensynet til å opprettholde tilknytningen til arbeidslivet. Jeg vil videre vise til at departementet i St.prp. nr. 1 (2007-2008) varslet at det vil legge fram et høringsnotat med vurdering av mulige strategier og tiltak forbundet med muligheten til permisjon og eventuell økonomisk kompensasjon på grunn av omsorg for nære pårørende. Departementet tar sikte på å sende ut et slikt høringsnotat så snart som mulig.