Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1418 (2007-2008)
Innlevert: 15.08.2008
Sendt: 18.08.2008
Besvart: 27.08.2008 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): Den 5. juli d.å. kunne Trønder-Avisa fortelle om en gutt (5) som har vært gjennom utallige operasjoner. Men det som har tæret mest på foreldrenes krefter er kampen mot NAV. Paret opplever at selv om NAV har opplysningsplikt om rettigheter, må de mase for å få opplysninger.
Vil statsråden iverksette nødvendig kompetanseheving slik at saksbehandlere sikres elementær kunnskap og kompetanse om brukernes behov, og hva vil statsråden gjøre for å forsikre seg om at alle brukerne, automatisk, får opplyst om sine rettigheter?

Begrunnelse

En gutt fra Verdal på 5 år har vært gjennom utallige operasjoner. Men det som tærer på foreldrenes krefter er kampen mot NAV. Foreldrene uttaler til Trønder-Avisa den 5. juli, sitat: "NAV har vært en motstander. Vi har brukt så mye krefter på å skaffe og sende papirer og på å ringe. I tillegg til at vi har kjempet for sønnen vår, har vi som privatpersoner vært nødt til å passe på at NAV gjør jobben sin".
Ifølge Trønder-Avisa startet kampen for paret fra Verdal da de fikk sønnen for fem år siden. Han var født med analatresi og øsofagusatresi, dvs. at han var født med lukket endetarm og med spiserør som ikke gikk helt ned til magen. Dette var naturlig nok en sjokkartet opplevelse for foreldrene. Sønnen kunne ikke spise på vanlig måte, men måtte sondemates. Det ble mange operasjoner og lange sykehusopphold. Guttens pappa antar at sønnen i løpet av livet har hatt omkring 60 narkoser.
Samtidig som foreldrene skulle følge opp sønnen på sykehus og sette seg inn i hvordan de skulle pleie han, måtte de kjempe en kamp til; Kampen for rettighetene.
Paret hadde krav på grunnstønad og hjelpestønad til sønnen. Videre hadde de krav på pleiepenger, dvs. kompensasjon for tap av inntekt under sykehusoppholdene. Pappaen til gutten uttaler til Trønder-Avsia 5. juli då.; "Det har tatt både tre, fire og fem måneder å få pengene utbetalt. Jeg følte meg nesten som en kjeltring når jeg krevde pengene mine." Da foreldreparet ble bedt om å legge ut i underkant av ti tusen kroner for sondemat til sønnen sin, fikk de nok. Faren nektet å forlate NAV-kontoret før de hadde ordnet opp. Ifølge avisartikkelen i nevnte avis tok det ikke Nav kontoret mer enn ett kvarter å få ordnet opp.
Etter at trygdetjenesten ble omorganisert til NAV, føler foreldreparet at det har blitt så mange ledd å forholde seg til at ansvaret pulveriseres. Treghet, rot i systemet og stadig nye saksbehandlere preger, ifølge foreldrene, NAV.
Paret opplever at selv om NAV har opplysningsplikt om rettigheter, så må de mase for å få opplysninger. De håper at de snart er ute av NAV-systemet. Pappan til gutten uttaler videre til Trønder-Avisa den 5. juli då.:

"NAV har vært en ekstra belastning for oss i stedeT for å være til hjelp. Vi puster lettere den dagen vi slipper NAV."

Desssverre er ikke dette en enestående historie. Aftenposten kunne fortelle, den 24. februar d.å., at Sivilombudsmannen hadde avdekket at funksjonshemmede, kronisk syke og folk med psykiske plager blir totalt oversett av NAV-systemet. Konklusjonen i Sivilombudsmannens rapport slår fast at saksbehandlere i NAV mangler elementær kunnskap om brukernes behov og muligheter.
Undertegnede mener det er helt uakseptabelt at en rekke brukere opplever treghet, rot i systemet og stadig nye saksbehandlere innen NAV. I tillegg er det uakseptabelt at saksbehandlerne i NAV mangler elementær kunnskap og kompetanse på hvordan man skal møte en rekke brukere på en verdig måte. Det er viktig at Nav oppleves som en medspiller, ikke motstander.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Jeg vil innlede med å understreke at Arbeids- og velferdsetaten legger stor vekt på at alle brukere skal bli behandlet med profesjonalitet og verdighet. Dette må kunne forventes i møte med et offentlig kontor. Dessverre vil det likevel kunne oppstå tilfeller der dette ikke skjer, med den belastning og ulemper det medfører for den enkelte. I denne saken har foreldrene vært i kontakt med tidligere Trygdeetaten og Arbeids- og velferdsetaten fra 2002 og frem til i dag. Jeg er gjort kjent med at etatenes håndtering av saken ikke alltid har vært tilfredsstillende. Det har blant annet tatt lang tid å behandle søknader og utbetale stønader. Som kjent er vi inne i en omfattende omstilling av arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV-reformen). Jeg er svært opptatt av at dette skal føre til bedre tjenester for brukerne, og jeg er overbevist om at det kommer til å bli resultatet. Nå, midt i løpet, opplever vi gode resultater mange steder, men også problemer. Omstillingen er svært krevende for etaten, og de har orientert meg om at de ikke når de fastsatte saksbehandlingstidene på flere områder. Dette er ikke direktoratet tilfreds med, og de har satt inn tiltak for å effektivisere saksbehandlingen. Departementet har også gjennom omdisponering styrket etatens driftsbudsjett med 40 millioner kroner for at etaten skal kunne bygge ned restanser og redusere saksbehandlingstiden. Departementet har forutsatt at det redegjøres for de planer som nå legges for bruken av ressursene og for hvilke effekter direktoratet forventer. Departementet følger utviklingen nøye i den ordinære styringsdialogen med etaten. Arbeids- og velferdsetaten skal i samarbeid med den enkelte kommune, samt bydeler i de største byene, etablere om lag 465 NAV-kontorer innen utgangen av 2009. Disse kontorene, som er arbeids- og velferdsforvaltningens førstelinje, forvalter et vidt spekter av tjenester og ytelser. Avklaring av den enkelte brukers behov og krav i forhold til tjenester og ytelser er en utfordrende oppgave. Bredden og kompleksiteten i regelverket gjør det ofte lite formålstjenelig å gi brukerne en fullstendig oversikt over alle rettigheter. Det vil derfor være nødvendig å foreta en vurdering av rettighetenes relevans i forhold til den enkelte. Som representanten Eriksson påpeker er saksbehandlernes kunnskap og kompetanse viktig i dette arbeidet. Arbeids- og velferdsetaten arbeider planmessig og målrettet for å styrke kompetansen blant de ansatte i etaten. Dette er et omfattende arbeid som dekker hele bredden av etatens og forvaltningens virksomhet. Formålet med kompetanseutviklingen er i første rekke å styrke den felles faglige forståelsen av hele arbeids- og velferdsforvaltningens mål, verdier og holdninger. Dette vil bidra til å styrke innsikten i den enkelte brukers behov slik at forvaltningen sammen med bruker kan finne best mulige løsninger. Det er beklagelig at enkelte brukere ikke får den oppfølging som de bør kunne forvente i sitt møte med Arbeids- og velferdsetaten, selv om dette ikke er hovedbildet. Jeg vil videre understreke at jeg har tillit til at de reformer og den kompetanseutvikling som nå er i ferd med å gjennomføres vil medføre en betydelig forbedring også for brukerne.