Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1431 (2007-2008)
Innlevert: 21.08.2008
Sendt: 22.08.2008
Besvart: 29.08.2008 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Befolkningen fra Vats i Rogaland er svært bekymret for at utslipp fra mottaksanlegget for utrangerte oljeinstallasjoner i Vindafjord vil ha negativ effekt på deres helse. Kreftregisteret vil kartlegge forekomsten av krefttilfeller i området for å ha et grunnlag for å fange opp eventuell økning i kreftforekomst.
Hvilke løpende kontrolltiltak vil bli iverksatt i området for å forebygge og eventuelt avdekke helseskader på befolkningen?

Begrunnelse

Befolkningen fra Vats i Rogaland begrunner sin bekymring for helseskader med at det i prøver fra fjorden av tungmetaller og giftstoffer har skjedd en økning. I 2002 ble det ikke funnet noe, mens det i 2008 viser forekomst av kvikksølv i SFT-klasse 5, og sink i SFT-klasse 4.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: AF decom startet opp sin virksomhet i 2005. Da hadde området lenge vært regulert som næringsområde og bedrifter lokalisert der siden tidlig på 1980-tallet. Statfjord-, Gullfaks- og Trollplattformene ble bygget, og lastebøyen Brent Spar ble hugget opp her.

Forurensning fra virksomheten er regulert etter forurensningsloven. Det er fylkesmannen i Rogaland som har gitt utslippstillatelse og som fører tilsyn med at den etterleves. AF decoms tillatelse er fra 27.04.07. Formannskapet i Vindafjord kommune sa seg enige i tillatelsen, forutsatt at det ville bli iverksatt gode kontrollrutiner for utslippet. I forbindelse med Kittiwake Loading Bouy, en bristisk lastebøye som ankom Vatsfjorden denne uken for opphugging, ble det gitt en egen tillatelse for håndtering av denne.

Helse- og omsorgsdepartementet forventer at forurensningsmyndighetene har oversikt over og kunnskap om forholdene, og forutsetter at eventuelle problemer løses etter forurensningslovgivningen. Eventuelle avvik i forhold til krav i utslippstillatelsen skal følges opp og utbedres.

Reguleringsplan for Raunes industriområde, vedtatt 21.06.05, tilrettela for en utvidelse av kaianlegget. Reguleringsplan med konsekvensutredning for det utvidede Raunes industriområde ble vedtatt av Vindafjord kommune i desember 2007.

Det er ikke iverksatt noen spesiell helseovervåkning av innbyggerne i området utover det som omfattes av ordinære helseovervåkningssystemer. I forhold til kreft fører Kreftregisteret oversikt over krefttilfeller med kommune som minste geografiske enhet, og det er i dag ikke noen rutinemessig oversikt over mer definerte mulige eksponerte områder i Vindafjord kommune, som Nedre Vats.

Den 13. august 2008 ble det sendt en bekymringsmelding til Fylkesmannen i Rogaland, Helse- og omsorgsdepartementet og Kreftregisteret fra en person i Vindafjord kommune.

Bakgrunnen for bekymringen er bl.a. at det i prøver fra fjorden har vist en økning av miljøgifter fra 2002 til 2008. Mens det ikke ble funnet noen av disse miljøgiftene i 2002, fant man i 2008 forekomst av sink i SFT-klasse 4 og kvikksølv i SFT-klasse 5. I perioden september 2005 - juni 2006 overskred AF decom utslippsgrensen for kvikksølv.

Fylkesmannen i Rogaland har i et brev datert 15.08.08 bedt kommunen vurdere saken etter kommunehelsetjenesteloven. Etter denne loven skal kommunen ved sin helsetjeneste ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan virke inn på denne. Loven gir også kommunen mulighet til å pålegge ansvarlig virksomhet å utrede mulige helsemessige konsekvenser av et forhold, og eventuelt gi pålegg om retting. Dette er ikke gjort i dette tilfelle, men kan være aktuelt dersom kommunens helsetjeneste mener at det er helsemessige forhold ved virksomheten som ikke er tilstrekkelig belyst eller ivaretatt.

Jeg er klar over at det er utfordrende for lokale myndigheter å håndtere slike saker av nasjonal betydning, som mottaksanlegget ved Vatsfjorden og Vest Tank sitt anlegg i Gulen kommune, Sogn og Fjordane. Sentrale helsemyndigheter og fagmiljøer i helsesektoren kan veilede kommunene i saker som skal utredes og som krever spesialkompetanse på området. Nasjonalt folkehelseinstitutt er en faglig instans som kan vurdere effekten av ulike påvirkningsfaktorer som støy, forurensning til luft og vann og eksponering for kjemiske miljøfaktorer. I Helsedirektoratet arbeides det med utvikling av kompetanse og metodikk på helsekonsekvensutredninger på lokalt og nasjonalt plan. Dersom kommunens helsetjeneste etterspør dette, vil Helsedirektoratet bistå kommunen i å gjøre en tilstrekkelig vurdering om helsemessige forhold er tilstrekkelig ivaretatt i denne saken.

Helsedirektoratet arbeider nå med en landsomfattende kartlegging av miljørettet helsevern i kommunene, der man blant annet identifiserer kapasitet og kompetanse på feltet. Rapporten vil ferdigstilles og sendes Helse- og omsorgsdepartementet i løpet av oktober. Basert bl.a. på denne kartleggingen vil departementet vurdere tiltak for å styrke kommunens arbeid med miljørettet helsevern.