Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1440 (2007-2008)
Innlevert: 22.08.2008
Sendt: 26.08.2008
Besvart: 04.09.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Er finansministeren uenig med Norges Bondelag i at skatteregler og praksis har et forbedringspotensial i forhold til hestehold, og vil finansministeren nå ta initiativ til et bedre regelverk og praksis?

Begrunnelse

Skatte- og avgiftsspørsmål skaper fortsatt store utfordringer i forbindelse med virksomhet knyttet til hest. Finansministeren så ikke helt problemene mange i bransjen opplever da jeg sist stilte spørsmål om dette (Dokument 15 spørsmål nr. 465 (2005-2006)), og viste til et gammelt rundskriv fra 2002.
Jeg har fått rapporter om at ligningsmyndighetene anser hest som næring dersom det går med overskudd, og hobbyvirksomhet dersom det går med underskudd. Dersom en slik praksis medfører riktighet, mener jeg det er lite tilfredsstillende.
Norges Bondelag har siden mitt forrige spørsmål til finansministeren om dette temaet utarbeidet en innstilling fra hestepolitisk utvalg, der oppfatningen fortsatt er at regelverket er tungt å forholde seg til.
Utvalget i Norges Bondelag mener i sin innstilling av november 2007 at det er stor forskjell i saksbehandlingen knyttet til hest og skatt fra ligningskontor til ligningskontor. Selv i like saker kan utfallet bli forskjellig. Ligningskontor som setter seg inn i problemstillingene rundt hest ser i større grad ut til å definere hest som næring.
Videre mener utvalget at myndighetene mangler innsikt i at hest er en del av den totale virksomheten på mange gårder, selv om den isolert sett ikke gir overskudd. Utvalget mener Skatteetaten ikke i tilstrekkelig grad har satt seg inn i bruk av hest i næring.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Spørsmålet om hvor vidt hesteaktiviteten skattemessig er å anse som fritidsaktivitet eller næringsvirksomhet, har jeg redegjort for i mitt svar på ditt spørsmål nr 465 den 23. februar 2006. Avgjørelsen må treffes konkret på bakgrunn av de alminnelige reglene som gjelder for alle bransjer, og der det sentrale vurderingstemaet er om aktiviteten objektivt sett er egnet til å gi overskudd, i all fall på noe lengre sikt. At praksis i noen grad vil kunne variere, blant annet som en konsekvens av desentralisert ligning, er et generelt problem, men som ikke spesielt for hestebransjen i forhold til andre aktiviteter. Det er imidlertid grunn til å anta at dette problemet i fremtiden vil bli vesentlig mindre, som følge av at det fra 2008 ikke lenger eksisterer verken fylkesskattekontorer eller likningskontorer, men kun 5 skattekontorer. Det blir da blant annet også enklere å informere om retningslinjer og samordne vurderingstemaer enn tidligere.
I St.prp. nr. 1 (2007-2008) er det blant annet uttalt:

”Regjeringa legg vidare opp til at hestehald med rimelege utsikter til å gi økonomisk overskott skal bli behandla som næring i skatte- og avgiftsmessig samanheng. Kriterium om praksis for skattlegginga av hestehald vil bli gjennomgått.”

På dette grunnlag sendte Finansdepartementet den 30.oktober 2007 et brev til Skattedirektoratet. I brevet ble direktoratet anmodet om å utarbeides forslag til konkrete retningslinjer til etaten, som kan bidra til forenkling og større grad av likebehandling og forutberegnelighet når det gjelder praktiseringen av gjeldende kriterium for næringsvirksomhet knyttet til hesteaktiviteter. I brevet ble det også presisert at løsningen skal baseres på den gjeldende, materielle lovgivning, idet det ikke er aktuelt å ha avvikende prinsipper for grensedragningen mellom næring og hobby i hestebransjen, sammenlignet med andre bransjer. Det ble også anmodet om en vurdering av hvordan en ved tiltak fra skatte- og avgiftsmyndighetene kan begrense omfanget av svart økonomi i og rundt bransjen.
Skattedirektoratet har i brev datert 16. juni 2008 foreslått konkrete organisatoriske og veiledningspregede tiltak. Jeg har nå disse tiltakene til vurdering.