Skriftlig spørsmål fra Ulf Isak Leirstein (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1454 (2007-2008)
Innlevert: 26.08.2008
Sendt: 27.08.2008
Besvart: 09.09.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Ulf Isak Leirstein (Uav)

Spørsmål

Ulf Isak Leirstein (FrP): Synes finansministeren det er riktig at bilkjøpere skal betale engangsavgift på luft?

Begrunnelse

Når man kjøper en ny bil er store deler av summen engangsavgift til staten. En av komponentene i denne avgiften er avgift på bilens egenvekt med fører, bagasje og drivstoff mm. Vekten for fører og bagasje trekkes fra ved avgiftsberegningen, men ikke vekten for drivstoff og f.eks. spyleveske.
Drivstoff er noe man kjøper separat, og som ikke følger med nybilen. Drivstoff er allerede kraftig avgiftsbelagt av staten. Bensinvekten burde således ikke være gjenstand for engangsavgift, og er i realiteten en avgift på luft. Slik avgift på luft kan dessuten komme opp i beløp i titusenkronersklassen ved kjøp av ny bil (jf. oppslag på DinSide.no 22.08.2008). Det ønskes videre anslått hvor mye staten gjennom engangsavgiften tar inn på slik "avgift på luft".

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Engangsavgiftens primære formål er å skaffe staten inntekter. Gjennom avgiftens utforming er det imidlertid også lagt vekt på hensynet til miljø og sikkerhet, samt fordelingshensyn. Ved utformingen av avgiften har det videre vært en målsetning å holde utgiftene til å administrere ordningen på et lavest mulig nivå.
Plikten til å betale engangsavgift oppstår når et kjøretøy registreres for første gang i det sentrale motorvognregisteret, og avgiften beregnes på bakgrunn av opplysninger som hentes herfra, herunder kjøretøyets vekt. Opplysningene i motorvognregisteret er basert på typegodkjenningen til det enkelte kjøretøy. Administreringen av motorvognregisteret håndteres av veimyndighetene. Koblingen av engangsavgiften mot motorvognregisteret muliggjør en automatisert avgiftsfastsettelse, samtidig som mye av avgiftskontrollen ivaretas gjennom veimyndighetenes generelle kontrollregime av kjøretøy.
I artikkelen i DinSide.no kommenterer Vegdirektoratet hvorfor vekten som oppgis i typegodkjenningen legges til grunn for avgiftsberegningen. Vegdirektoratet viser til at dette i første rekke skyldes praktiske hensyn, og at det i definisjonen av egenvekt ligger at bilen skal ha 90 prosent oppfylt drivstofftank. På spørsmålet om det ikke er mulig å trekke fra vekten på drivstoffet, slik at avgiften baseres på den gjenstanden vi faktisk kjøper, uttales at dette er mulig, men at denne vekten i så fall måtte beregnes særskilt. Det framkommer også at det er minimumsvekten for hver utgave som benyttes, og at virkelig egenvekt kan være betydelig høyere enn det man beregner avgiften ut i fra, typisk 50-100 kilo.
Etter min mening gir artikkelen på DinSide.no en ganske god begrunnelse for hvorfor systemet er innrettet slik det er. Jeg minner igjen om at engangsavgiften er en fiskal avgift, som har til hovedhensikt å skaffe inntekter til fellesskapet. Departementet har ikke oversikt over hvor store drivstofftanker de enkelte kjøretøy har, og dermed heller ikke hvor stor andel av egenvekten som kan tilskrives en 90 pst. oppfylt drivstofftank. Beregningene er derfor basert på opplysninger fra DinSide.no av 22. august 2008, som stortingsrepresentant Leirstein viser til i sitt spørsmål.
På DinSide.no bruker man en Ford Mondeo som eksempel. Gitt at tallene i eksempelet er korrekte, utgjør fastsatt vekt av innholdet i drivstofftanken på en Ford Mondeo i overkant av 3 pst. av total egenvekt for slike modeller. Legger en til grunn at denne prosentandelen er representativ for hele bilparken, kan totale inntekter fra fastsatt vekt av innholdet i drivstofftankene anslås til om lag 900 mill. kroner i 2007.
Med mindre inntektene fra engangsavgiften skal reduseres, må avgiften økes dersom vekten av drivstoffet skal trekkes ut av avgiftsgrunnlaget. Det mest nærliggende ville i så fall være å øke satsene i vektkomponenten. Gevinsten for de avgiftpliktige vil i så fall være begrenset. På den annen side vil en slik løsning lede til en komplisering av avgiftssystemet, og øke utgiftene til administrasjon.