Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til finansministeren

Dokument nr. 15:1463 (2007-2008)
Innlevert: 29.08.2008
Sendt: 01.09.2008
Besvart: 10.09.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Vil finansministeren ta initiativ til at det blir etablert etiske retningslinjer i selskaper hvor staten er største eier når det gjelder investering og aktivitet i andre land, etter modell av tilsvarende retningslinjer som gjelder for Statens pensjonsfond - Utland?


Begrunnelse

I de siste dagene har vi sett flere eksempler på at store norske selskaper hvor staten er den største eier driver med tvilsom og langt på vei uetisk virksomhet i andre land. Felles for begge er at staten som eier i beste fall opptrer passivt - muligens i mangel av relevante virkemidler. Konkret gjelder dette selskapet Yara som har brutt norske myndigheters klare frarådning mot handel med varer fra Vest-Sahara gjennom kjøp av 16 800 tonn fosfat, til en anslått verdi av nærmere 40 mill. kroner, og det gjelder StatoilHydros oljesand-prosjekt i Athabasca-regionen i Alberta, Canada.
Jeg er klar over at Stortinget ikke kan vedta eller pålegge selskapene egne etiske retningslinjer, men etterlyser samtidig en vilje hos den største eieren til å gå i dialog med selskapene for at de selv skal ta initiativ til å følge samme etiske retningslinjer for aktivitet og investering som Statens pensjonsfond - Utland. Eierskapsmeldingens forventninger om at alle selskapene ivaretar hensyn til bl.a. miljø, etikk og utvikling er dessverre altfor lite forpliktende i så måte.
Staten som myndighet og eier må kunne stille høye krav og forventninger til selskapenes samfunnsansvar og kreve at selskapene tar et bredt ansvar, blant annet i forhold til miljøkonsekvenser, etisk forsvarlig opptreden med videre.
I begge eksemplene over er dessverre ikke dette tilfellet.
Jeg er videre klar over at det strengt tatt er nærings- og handelsministeren som er konstitusjonelt ansvarlig for disse selskapene, men jeg ber likevel om en vurdering av problemstillingen fra finansministeren med bakgrunn i at det er finansdepartementet som forvalter de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond - Utland og at finansministeren også er bærekraftminister.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: La meg først av alt si at jeg er glad for at vi har etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond - Utland og at disse fungerer godt. Vi lever i en tid hvor vi har en unik sjanse til å ivareta forvalteransvaret på en måte som kommer framtidige generasjoner til gode, samtidig som vi kan øve innflytelse på selskaper, eller si klart i fra hvilke aktiviteter vi ikke vil være med på å finansiere. Dette arbeidet har vi kommet godt i gang med for Statens pensjonsfond – utland, og i framtiden vil vi forhåpentligvis kunne gjøre dette enda bedre og mer effektivt.
Som finansminister er jeg også opptatt av næringslivets samfunnsansvar generelt, både nasjonalt og globalt. Det er imidlertid et selvstendig poeng at ulike aktører spiller ulike roller, og dette påvirker hvilke modeller og verktøy som bør brukes for å ta samfunnsansvar på beste måte.
Det er ikke sikkert at det er riktig eller hensiktsmessig at staten i sin eierrolle generelt skal følge akkurat den modellen som er laget for Statens pensjonsfond – Utland. Graverutvalget vurderte hvorvidt et eventuelt krav til konsistens i statens ulike roller – eksempelvis som direkte eier i norske selskaper og som finansiell investor gjennom Statens pensjonsfond - Utland – bør få betydning for utformingen av etiske retningslinjer for fondet. Utvalget pekte bl.a. på at det kan være ulike grader av handlingsfrihet i de ulike rollene. De konkluderte med at man ikke uten videre kan kreve sammenheng mellom de ulike rollene, men at det ikke bør være til hinder for at man eksempelvis har de etiske retningslinjene man nå har for Statens pensjonsfond - Utland.
De etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond - Utland er tilpasset fondets rolle som finansiell investor og minoritetsaksjonær i mange tusen selskaper verden over. Det er viktige forskjeller mellom denne rollen og den rollen staten har som stor, strategisk eier i en rekke norske selskaper. Disse forskjellene påvirker måten man integrerer etiske hensyn på og hvilke virkemidler man har til rådighet. Som et eksempel har vi i forvaltningen av Statens pensjonsfond - Utland langt større muligheter til å selge, ev. la være å kjøpe, eierandeler i ulike selskaper enn vi for eksempel har gjennom direkte, strategisk eierskap i norske selskaper.
Regjeringen har uttrykt klare forventninger overfor selskapene staten er strategisk eier i om integrering av tverrgående hensyn så som etikk, miljø, anti-korrupsjonsarbeid osv. Dette står nærmere omtalt i eierskapsmeldingen (St.meld. nr. 13 (2006-2007) Et aktivt og langsiktig eierskap). Det uttrykkes bl.a. en forventning til selskapene om at de har utformet etiske retningslinjer for virksomheten og at disse er i tråd med FNs Global Compact og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Videre har Regjeringen i år presisert viktigheten av at selskapenes etiske retningslinjer er offentlig tilgjengelige, eksempelvis på selskapenes internettsider, jf. St.prp. nr. 62 (2007-2008) Om Eksportfinans mv.. Jeg er også kjent med at Nærings- og handelsdepartementet i år gjennomfører en kartlegging av selskapene som forvaltes av departementet og hvordan de håndterer sitt samfunnsansvar. Kartleggingen vil bli benyttet som grunnlag for vurderinger av om det er behov for ytterligere tiltak for å sikre at disse viktige områdene blir ivaretatt av selskapene.
Våren 2008 ble det satt i gang et samarbeid blant flere norske investorer for å kartlegge hvordan og i hvilken grad norske selskaper tar hensyn til faktorer som kan sikre en bærekraftig utvikling på sikt. Prosjektet Bærekraftig verdiskaping ble lansert på Oslo Børs den 11. august og har som formål å øke norske, børsnoterte selskapers bevissthet og rapportering om bærekraftig utvikling som en forutsetning for en langsiktig verdiskaping. Nærings- og handelsdepartementet har bidratt med finansiering av prosjektet, sammen med blant andre Folketrygdfondet, Vital, Odin, KLP, StatoilHydro og Storebrand med flere.
Folketrygdfondet forvalter Statens pensjonsfond – Norge og har eierandeler i omkring 50 norske selskaper. Folketrygdfondet utøver sine eierrettigheter i disse selskapene bl.a. i medhold av et sett etiske prinsipper for investeringsvirksomheten. Disse prinsippene er noe annerledes utformet enn de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond – Utland og vektlegger til dels andre virkemidler. Samtidig bygger de i store trekk på en felles plattform som igjen relaterer til internasjonale prinsipper for samfunnsansvar for investorer og selskaper.
Forvaltningen av Statens pensjonsfond - Norge er direkte underlagt mitt ansvarsområde. Jeg ser det likevel ikke som problematisk at de etiske retningslinjene for hhv. Statens pensjonsfond - Utland og Statens pensjonsfond - Norge er utformet noe ulikt. Det viktige er at man har bevissthet omkring miljømessige og sosiale hensyn i forvaltningen av fondene og at man søker å finne hensiktsmessige og effektive metoder for å ivareta slike hensyn innenfor den strukturen og størrelsen det enkelte fondet har.
Regjeringen er opptatt av næringslivets samfunnsansvar, både nasjonalt og globalt. Jeg registrerer med glede at området samfunnsansvarlige investeringer er under sterk utvikling internasjonalt. Gjennom forvaltningen av Statens pensjonsfond - Utland forsøker vi å bidra til at næringslivet skal legge større vekt på miljøhensyn og sosiale hensyn og at vi på den måten bidrar til et globalt samfunnsansvar som går utover økonomiske hensyn i snever forstand. Her gjenstår det åpenbart mye, men jeg er sikker på at vårt arbeid på feltet allerede har gitt resultater.
Når det gjelder spørsmål om konkrete selskapers investeringer i et etisk perspektiv, ber jeg om at disse rettes til ansvarlig statsråd – henholdsvis nærings- og handelsministeren og olje- og energiministeren.