Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1471 (2007-2008)
Innlevert: 02.09.2008
Sendt: 02.09.2008
Besvart: 12.09.2008 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Undertegnede viser til Aften Aften 28. august, hvor det kommer frem at en person har måttet leve på kredittlån som følge av lang ventetid på utredning av ME. Undertegnede har vært i kontakt med flere som har opplevd lignende situasjoner, der man havner mellom samtlige offentlige ytelser som følge av lang utredningstid.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at personer som venter på utredning for sykdommen ME og andre diagnosegrupper, ikke får økonomiske problemer som følge av lang utredningstid?

Begrunnelse

Undertegnede mener det er uakseptabelt at personer må gå til det skritt å låne penger som en følge av manglende kapasitet hos spesialister som utreder en sykdom. Det bes derfor om statsrådens redegjørelse knyttet til hva han vil gjøre for å sørge for at personer ikke kommer opp i slike situasjoner.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: I svaret mitt har jeg basert meg på informasjon fra Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Kronisk utmattelsessyndrom CFS/ME er en tilstand som det lenge har knyttet seg usikkerhet til både når det gjelder utredning og behandling. Fagmiljøene har gått i ulike retninger og det har manglet nasjonale retningslinjer. Imidlertid har det de siste årene vært samlet ny kunnskap både nasjonalt og internasjonalt om CFS/ME.

Nasjonale helsemyndigheter har det siste året arbeidet målrettet for å styrke sosial-, velferds- og helsetjenestetilbudet til pasientgruppen. Helsedirektoratet etablerte i oktober 2007, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, Nasjonalt kompetansenettverk for CFS/ME. Nettverket ledes og koordineres av Helsedirektoratet. Det er bredt sammensatt av representanter for pasienter og pårørende, ledende fagpersoner og fagmiljøer, samt representanter fra Arbeids- og velferdsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet.

Ved søknad om en rekke ytelser fra Arbeids- og velferdsetaten må søker legge ved medisinsk dokumentasjon. Kravet til dokumentasjon (og observasjonstid) vil være større i tilfeller av uklare lidelser, og enkelte har opplevd krav til utredning og diagnostikk i forbindelse med CFS/ME som problematisk. Videre har det vist seg at enkelte pasienter opplever det som vanskelig å få spesialisterklæring. Alle pasienter som har behov for utredning og behandling skal få dette uavhengig av diagnose. De som blir henvist til sykehus, har rett til å få sin helsetilstand vurdert på bakgrunn av henvisningen innen 30 virkedager. Dette innebærer imidlertid ikke at pasienten har rett til endelig diagnose eller time til undersøkelse i løpet av 30 virkedager. Pasienten har rett til å bli underrettet om resultatene av denne vurderingen.

I vår diskuterte Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet problemstillinger knyttet til CFS/ME. På bakgrunn av dette skal Arbeids- og velferdsetatens retningslinjer gjennomgås. Dette arbeidet antas å være klart i løpet av høsten. Endringene vil innebære en mindre omfattende utredning enn det som har vært krevd til nå. Ettersom det de siste par år har foregått en betydelig kompetanseøkning blant norske leger innen dette området, vil en stor del av utredningen kunne utføres av fastlege som er spesialist i allmennmedisin. Behovet for ytterligere spesialistvurderinger vil avhenge av den enkelte pasients symptombilde. Spesialistvurdering vil først og fremst være av nytte for å utelukke annen alvorlig sykdom.

Hva gjelder spørsmålet om hvordan en sikrer at personer ikke får økonomiske problemer som følge av lang ventetid på utredning av CFS/ME, er det ulike inntektssikringsordninger som kan være aktuelle i en utredningsfase før en eventuell diagnostisering. Felles for alle ordningene er at etaten i samråd med brukeren må gjøre en avklaring av vedkommendes arbeidsevne, bl.a. ved å kartlegge brukerens muligheter og begrensninger i arbeidslivet.

Dersom mulig sykdom avdekkes på et tidlig stadium ved at personen blir syk i et arbeidsforhold, og legen erklærer vedkommende arbeidsufør, vil personen kunne ha rett til sykepenger samtidig som utredning igangsettes. De vanlige reglene må være oppfylt. Man vil i så fall kunne motta sykepenger i inntil 52 uker før eventuelle andre ytelser kan kreves. Videre vil man kunne ha rett til rehabiliteringspenger dersom arbeidsevnen anses å være nedsatt med minst halvparten. Utredning likestilles i slike tilfeller med aktiv behandling. Ved CFS/ME vil det ofte kunne ta en del tid før sykdommen er diagnostisert. Rehabiliteringspenger kan gis i denne utredningsperioden. Rehabiliteringspenger gis som hovedregel i 52 uker. Stønadsperioden kan i særlige tilfelle forlenges i ytterligere 52 uker etter unntaksregler fastsatt i forskrift. En slik unntakssituasjon omfatter ventetid på behandling hos spesialist, ved sykehus eller rehabiliteringsinstitusjon ved utredning bl.a. for CFS/ME.

I tilfeller der det er uklart hvilken arbeidsevne brukeren har, vil det også kunne være aktuelt å igangsette attføringstiltak som gir rett til attføringspenger. Når det gjelder uførepensjon, vil denne ytelsen først være aktuell dersom sykdommen er blitt diagnostisert ved at andre sykdommer er utelukket. Dersom en person ikke har inntektskilder eller rett til andre økonomiske ytelser fra Arbeids- og velferdsetaten, vil man i henhold til lov om sosiale tjenester kunne motta sosialhjelp i en overgangsperiode.