Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Hansen (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1480 (2007-2008)
Innlevert: 04.09.2008
Sendt: 05.09.2008
Besvart: 11.09.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Torbjørn Hansen (H)

Spørsmål

Torbjørn Hansen (H): Kan statsråden redegjøre for om det er et krav til at Brønnøysundregisteret skal kontrollere at regnskap som sendes inn til Brønnøysundregisteret er korrekt undertegnet, og hva er statsrådens vurdering av hvorvidt Brønnøysundregisteret bør føre slik kontroll?

Begrunnelse

Regnskapsloven § 3-5 om Undertegning av årsregnskap og årsberetningen sier:

"For regnskapspliktige som har styre, skal årsregnskapet og årsberetningen underskrives av samtlige styremedlemmer. For regnskapspliktige som har daglig leder, skal også daglig leder underskrive. For regnskapspliktige som verken har styre eller daglig leder, skal deltakerne eller medlemmene underskrive.
Har en som skal underskrive innvendinger mot årsregnskapet eller årsberetningen, skal vedkommende underskrive med påtegnet forbehold og gi nærmere redegjørelse i årsberetningen."

I Ot.prp.nr. 42 (1997-1998) Om lov om årsregnskap m.v. sies det i kapittel 12.5.5:

"Undertegning av årsregnskapet og årsberetningen innebærer en bekreftelse av at vedkommende står inne for innholdet, eventuelt med de forbehold som uttrykkelig er ført inn i årsberetningen. En slik bekreftelse vil kunne ha tydning bl.a.ved spørsmål om erstatnings- eller straffansvar for opplysninger gitt i årsregnskapet og årsberetningen."

Undertegning tjener dermed regnskapsbrukernes, blant annet kreditorenes, behov.
Undertegning bidrar presumptivt også til å gjøre det litt vanskeligere å utøve økonomisk kriminalitet.
Kapital har avdekket at Brønnøysundregisteret ikke kontrollerer at regnskap som sendes inn til Brønnøysundregisteret er korrekt undertegnet.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Brønnøysundregistrene foretar kun en begrenset kontroll av de dokumenter som sendes inn til Regnskapsregisteret, såkalt formalkontroll. Kontrollen omfatter i det vesentlige følgende trinn:

1. Ved innsending på papir: At skjemaet "Vedlegg til årsregnskap" er vedlagt, fylt ut for rett enhet og år og signert av en representant for enheten.

Elektronisk innsending via AltInn krever tilsvarende registrering av en representant for enheten og utfylling av informasjon som i skjemaet "Vedlegg til årsregnskap".

2. At innsendt årsregnskap inneholder resultatregnskap, balanse og noter og at det gjelder for rett enhet og år.

3. At årsregnskapet inneholder kontantstrømoppstilling og konsernregnskap dersom enheten plikter å utarbeide det.

4. At årsberetningen er vedlagt, og at den gjelder for rett enhet og år.

5. At revisjonsberetning er vedlagt dersom enheten har revisjonsplikt, og at den gjelder for rett enhet og år.

Revisjon og krav til behandling av regnskapet i foretakets organer bidrar til kontroll med at lovens krav om at årsregnskap og årsberetning skal være undertegnet av alle styremedlemmer og daglig leder blir oppfylt. Slik systemet fungerer i dag, kreves det ikke at det eksemplaret av årsregnskapet og årsberetningen som sendes inn til Regnskapsregisteret er de originale undertegnede dokumentene eller fotokopier av disse. Regnskapsdokumenter som er sendt inn elektronisk via AltInn vil f.eks. normalt ikke være de som er undertegnet. Det vil imidlertid være brudd på regnskapsloven om innholdet av de innsendte dokumentene skulle avvike fra de undertegnede dokumentene.

Det kan være en risiko ved dagens system at det sendes inn falske regnskapsdokumenter som utad framstår som godkjent og undertegnet av styret, behandlet i foretakets selskapsorganer og revidert av revisor. Det er vanskelig å vurdere den reelle faren for dette og for at uriktig informasjon i slike regnskapsdokumenter blir misbrukt til å forlede regnskapsbrukere. Styremedlemmene og revisor har selv en klar interesse av at regnskapsopplysninger som er tilgjengelig i Regnskapsregisteret er identisk med det vedkommende har undertegnet eller revidert. En enkel sjekk fra noen av disse vil avsløre om det er sendt inn falske regnskapsdokumenter, noe som i seg selv reduserer risikoen for uriktig innrapportering.

Det er lagt stor vekt på å legge til rette for effektiv elektronisk innsending av årsregnskap og årsberetning via AltInn. Direkte innsending fra de rapporteringspliktiges elektroniske systemer vil ikke kunne videreføres dersom en skulle kreve at selve det underskrevne årsregnskapet skulle sendes inn til Regnskapsregisteret. Det er ikke klare indikasjoner for at kostnadene ved sikker kontroll av undertegningen av regnskapsdokumenter i Brønnøysundregistrene kan forsvares med den nytten et slikt tiltak kunne ha.

Jeg vil likevel be Brønnøysundregistrene vurdere mulige tiltak som kan gi økt sikkerhet for at det er samsvar mellom de innsendte og undertegnede regnskapsdokumentene, forutsatt at slike tiltak kan gjennomføres uten å påføre de regnskapspliktige kostnader av betydning og uten vesentlig økt ressursinnsats ved Brønnøysundregistrene. Jeg er, ut fra den informasjonen jeg sitter på i dag, skeptisk til tiltak som vil begrense muligheten til effektiv elektronisk innsending eller som på annen måte vil medføre store kostnader for de regnskapspliktige.