Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1481 (2007-2008)
Innlevert: 04.09.2008
Sendt: 05.09.2008
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 12.09.2008 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): I løpet av det siste året er temaet elektromagnetisk stråling blitt omtalt i aviser, magasiner og TV. Flere enkeltpersoner har stått fram og fortalt om sine helseplager.
Kan statsråden forsikre at Statens strålevern har den nødvendige kompetansen innen dette feltet, og kan statsråden videre forsikre at den forskning og kunnskap vi i dag har er tilstrekkelig i forhold til de enkeltmennesker som har stått fram og fortalt om sine helseplager knyttet til elektromagnetisk stråling?

Begrunnelse

I løpet av det siste året er temaet elektromagnetisk stråling blitt omtalt i aviser, magasiner og TV. Flere enkeltpersoner har stått frem og fortalt om sine helseplager i møte med mobiltelefonantenner, trådløse nettverk, og andre innretninger som skaper høyfrekvente felt. I slike tilfeller blir Statens strålevern bedt om å uttale seg. Så langt har de påpekt at dagens kunnskapsstatus tilsier at det ikke foreligger helsefare forbundet med slike elektromagnetiske felt, og at det kun er noen få enkeltstudier som har gitt interessante resultater. Det vises i så henseende til en kronikk i Aftenposten den 19. april d.å.
Ifølge Miljøvernforbundet hevdes det at det finnes mer enn to tusen vitenskapelige rapporter som påpeker at det er, eller kan være, en sammenheng mellom utbygging av trådløse nett og enkelte folks helsetilstand.
Ut fra undertegnedes kjennskap og kunnskap til saksfeltet er det foreløpig forsket lite på helseskader av trådløse nett, og da spesielt når det gjelder eksponering over lang tid.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Den siste tiden er det fremkommet mange uttalelser fra folk som hevder at de blir syke av elektromagnetiske felt. Det er ikke tvil om at denne gruppen har sine sykdommer og plager, og helsemyndighetene tar dem på alvor.
Jeg kan forsikre at Statens strålevern har den nødvendige kompetansen innenfor dette fagfeltet. Helsemyndighetene er kjent med at mange mennesker med el-overfølsomhet opplever lite forståelse i helsetjenesten for helseplagene sine og de opplevde årsaks-sammenhengene til helseplagene. Denne opplevelsen deler mennesker med el-overfølsomhet med flere andre pasientgrupper med lidelser uten kjent årsak.
Helsedirektoratet har nå startet et arbeid med en generell veiledning til helsetjenesten om hvordan tjenesten skal møte og utrede pasienter med denne type helsehistorier. Som del av dette arbeidet skal Helsedirektoratet arrangere et seminar 26. september 2008, hvor bl.a. Foreningen for de el-overfølsomme (FELO) er invitert.
Man kan ikke utelukke at det finnes noen som reagerer på elektromagnetiske felt, men det er ikke påvist noen sammenheng som forklarer en slik årsaksmekanisme. Det er fortsatt en liten usikkerhet fordi man foreløpig ikke har nok forskningsresultater og fordi forskningsmetodene har svakheter. Derfor kan man ikke trekke en endelig konklusjon, men basert på den forskningen som i dag foreligger, er usikkerheten å anse som liten.
Jeg har fått opplyst at det ikke er riktig at det er mer enn 2000 artikler som påpeker en slik sammenheng. Det vises her til at BioInitiative-rapporten har gjennomgått 2000 artikler som omfatter høy- og lavfrekvente felt, og trekker sin konklusjon om at det ikke er nok dokumentasjon til å avvise en mulig risiko og at enkelte studier indikerer ulike risiki. En del av forskningen det her vises til, er imidlertid basert på eksponering for sterke felt som ligger over grenseverdiene. Verdens helseorganisasjon, Statens strålevern og andre leser de samme artiklene og trekker en annen konklusjon.
Forskerne bak BioInitiative-rapporten anbefaler at det settes en lavere grenseverdi basert på en "føre var"-tenkning. Statens strålevern anbefaler også en "føre var"- tenkning, men setter ikke nye grenseverdier for dette, og anbefaler i stedet at all eksponering holdes så lav som praktisk mulig. Det innebærer at selv om nivåene allerede er svært lave, skal man redusere dem ytterligere, dersom det kan gjøres ved enkle tiltak. Det kan gi en enda lavere eksponering enn en strengere tallfestet grenseverdi kan gi.