Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1483 (2007-2008)
Innlevert: 04.09.2008
Sendt: 05.09.2008
Besvart: 12.09.2008 av kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Nasjonale tilsyn har avdekket "svak tradisjon i utdanningssektoren for å forholde seg til regelverket". Aftenposten viser den 4.9. til at fylkeskommunene "gir blaffen" i å oppfylle timetallet og tilsynet har avslørt at "ingen av fylkeskommunene oppfyller lovens krav til forsvarlig system til minste årstimetall". Dette er alvorlige forhold og er brudd på opplæringsloven.
Hva har statsråden helt konkret gjort for å sikre at elevene får det tilbudet de skal ha?

Begrunnelse

Det er et sterkt ønske blant nordmenn at den offentlige skole skal være god. Den nyter også sterk tillit hos mange og de fleste tar det for gitt at den offentlige skolen forholder seg til norsk lov. Denne tilliten er viktig å beholde og videreutvikle. Da tåler man ikke at loven brytes og at det er "svak tradisjon i utdanningssystemet for å forholde seg til regelverket". Det undergraver den offentlige skoles troverdighet over tid og må tas på alvor.

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: På grunnopplæringens område har det blitt gjennomført nasjonale tilsyn siden 2006. Tilsynet er et av flere virkemiddel for å oppnå statlig styring på et område med lovfestede rettigheter og plikter på den ene siden, og en høy grad av kommunalt og fylkeskommunalt selvstyre på den annen. For å få høy kvalitet på grunnopplæringen er det en forutsetning at landets skoleeiere følger lovverket, og det statlige tilsynet er et konkret tiltak i arbeidet for å sikre dette.
Jeg vil understreke at manglende oppfølging av regelverket fra landets skoleeiere er uakseptabelt, og jeg forutsetter at landets skoleeiere retter opp alle lovbrudd avdekket ved både det nasjonale tilsynet med spesialundervisningsreglene og kravet til forsvarlig system, og tilsynet med årstimetall i videregående opplæring. Samtidig er det viktig å presisere at resultatene bekrefter den manglende oppfølgingen av regelverket hos landets skoleeiere som var en del av bakgrunnen for at jeg la fram St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen som skal behandles i Stortinget denne høsten. Flere tiltak som omtales i meldingen, har som siktemål å sikre at landets elever får det tilbudet de skal ha, og jeg vil her trekke fram sentrale tiltak som foreslås.

Tiltak varslet i St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Krav til årlig tilstandsrapport

Det er kommunestyret og fylkestinget som er ansvarlig for opplæringen som gis etter opplæringsloven. På bakgrunn av resultatene fra det nasjonale tilsynet kan det synes som dette nivået i for liten grad involveres i arbeidet med kvaliteten i opplæringen. Jeg har derfor varslet at jeg vil sende et forslag til endring av opplæringsloven § 13-10 som pålegger kommuner og fylkeskommuner å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i skolen på høring. På den ene siden vil en slik plikt presisere kravet til gjennomføring av en intern evaluering av tilstanden innenfor grunnopplæringen, og på den annen side kan en slik rapport danne utgangspunkt for politisk behandling i kommunestyret og fylkestinget.

Følge opp skolelederutdanningen

Mange steder har skoleeiere bygget ned den skolefaglige kompetansen i administrasjonen. Dette gjør det vanskelig med tilstrekkelig oppfølging, og fører til et svakt støtteapparat rundt ledelsen på skolene. Det er skoleeier selv som avgjør organisering og graden av delegering, men jeg mener at det er behov for en nasjonal, helhetlig og systematisk tilnærming til hva slags kompetanse en skoleleder bør ha. I stortingsmeldingen legger jeg derfor fram forslag om opprettelse av skolelederutdanning for nytilsatte rektorer og andre rektorer som mangler slik utdanning. Ved at departementet regulerer innholdet i denne skolelederutdanningen vil sentrale myndigheter tydeliggjøre forventningene til kompetansen hos landets rektorer, noe som blant annet vil gi økt kunnskap om regelverket, forbedre oppfølging av regelverket og sikre en høy kvalitet på opplæringen den enkelte får.

Etablere veiledningskorps som skal bidra til at skoler/skoleeiere med spesielle utfordringer kan utvikle seg

Forutsetningen for å drive godt utviklingsarbeid og følge rammene regelverket setter, er kunnskap og kompetanse. I meldingen varsler jeg et styrket arbeid rettet mot skoler som trenger veiledning, blant annet gjennom etablering av et veiledningskorps. Slik veiledning kan selvsagt komme i gang etter skoleeiers initiativ, men jeg mener at det i en del tilfeller er behov for at sentrale myndigheter tar direkte kontakt med skoleeiere i etterkant av det statlige tilsynet, med tilbud om veiledning bl.a. på områder det er avdekket lovbrudd. I meldingen har jeg derfor varslet dette tiltaket, som resultatene fra årets nasjonale tilsyn understreker et behov for.

Videreføre og forbedre det nasjonale tilsynet

Resultatene fra det statlige tilsynet dokumenterer at det også fremover vil være behov for en statlig instans som underlegger skoleeiere for tilsyn og kontroll. Det samme er konklusjonen i Riksrevisjonens undersøkelse av grunnskolen fra 2006. I dag er det fylkesmennene som er delegert oppgaven med å gjennomføre det nasjonale tilsynet. Riksrevisjonens undersøkelse av fylkesmannsembetenes måloppnåelse og effektivitet viser at tilsynskapasiteten hos embetene ikke samsvarer med tilsynsbehovet i sektoren. Dette tilsier en forbedring i tilsynskapasiteten til fylkesmennene, noe jeg har varslet i St.meld. nr. 31 (2007-2008). Også Utdanningsdirektoratets rolle i det statlige tilsynet er det etter min mening viktig og nødvendig å utvikle videre til et enda bedre nasjonalt tilsyn.

Andre aktuelle tiltak

Resultatene fra årets tilsyn krever igangsatt flere umiddelbare tiltak. Enkelte er allerede gjennomført, andre vil jeg sette i verk i løpet av kort tid.

Umiddelbare samtaler med representanter for landets skoleeiere

Allerede kort etter offentliggjøring av resultatene fra de to nasjonale tilsynene i 2008 ble det avholdt møte mellom Utdanningsdirektoratet og KS med sikte på økt etterlevelse av regelverket. Også fylkesutdanningssjefene, representanter for privatskolene og sentrale organisasjoner vil bli trukket med i tilsvarende drøftinger. I møtene vil det være viktig å klargjøre årsakene til manglende overholdelse av regelverket og drøfte aktuelle oppfølgingstiltak.

Fylkesvise konferanser i regi Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene

Brukervennlig informasjon om regelverket er viktig for å få til bedre etterlevelse av lovverket på grunnopplæringens område. Jeg vurderer å igangsette fylkesvise konferanser med fokus på sentralt regelverk. Resultatene fra det nasjonale tilsynet tilsier et særlig fokus på lovbestemmelsene som setter krav til skoleeier om å ha et forsvarlig system for å sikre at kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir fulgt, men også andre sentrale rettighetsbestemmelser bør det etter min mening vurderes å veilede om på slike fylkesvise konferanser. Reglene om spesialundervisning og reglene om et minste årstimetall er for eksempel aktuelle.
Avslutningsvis vil jeg understreke at de nevnte tiltakene samlet etter min vurdering vil bidra til å sikre at elevene får det tilbudet de har krav på. Det er viktig at kommunesektorens selvstendige ansvar for å overholde lovverket ikke undermineres. Det systematiske tilsynet har imidlertid avdekket svakheter ved kommunesektorens ivaretakelse av ansvaret innenfor grunnopplæringen som krever et sterkere statlig engasjement. I tillegg til de tiltakene som det er redegjort for over, vil jeg i tiden fremover følge nøye med på hvordan skoleeierne ivaretar ansvaret de er gitt i lovverket.