Begrunnelse

Ifølge tall fra NVE har prisdifferansen mellom Midt-Norge og Sør-Norge vært på rundt 10 øre/kwh de siste 10 måneder. Regionen bruker rundt 18,5 TWH strøm. Det tilsvarer en ekstraregning til regionens strømkunder på nær 2 milliarder kroner årlig dersom samtlige strømkunder hadde hatt flytende kraftprisavtaler. En slik situasjon er uholdbar. Det må derfor på plass løsninger som bedrer kraftbalansen på mer permanent basis. Statnetts arbeid med utbygging av kraftlinjer vil selvsagt bidra, men løser ikke situasjonen alene.
Regjeringen var pådriver for å bruke nær 2,5 milliard kroner for å bygge to mobile gasskraftverk, som kun skal være kriseløsning. Da burde Regjeringen være villig til å avse midler for å få på plass permanente løsninger for kraftsituasjonen i regionen.
En mulig tilnærming kan være å definere hvor stor økning i kraftproduksjon (eventuelt reduksjon i kraftforbruk) som må til for å sikre en robust forsyningssikkerhet. Dernest utlyser man en "anbudsprosess" hvor man tildeler støtte til de prosjekter som krever lavest støtte for å bli realisert, inntil man har oppfylt et definert TWH-mål. Det gir ingen garantier for noen teknologiform i forhold til å bli realisert, men det vil gi gasskraftprosjekt mulighet til å konkurrere og muligens bli realisert. Det er av mange energianalytikere påpekt at gasskraftverk er den eneste form for kraftproduksjon som kan gi tilstrekkelig med energi innenfor den tidshorisont man her snakker om. En slik erkjennelse preget også statsrådens forgjengere, med tanke på at Odd Roger Enoksen i fjor sommer tok til orde for å støtte nettopp Skogn-prosjektet økonomisk, samt at Åslaug Haga tok til orde for et såkalt "dedikert gasskraftverk" på Aukra.