Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1489 (2007-2008)
Innlevert: 05.09.2008
Sendt: 05.09.2008
Besvart: 19.09.2008 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): I statsminister Stoltenbergs 1. mai-tale 2006 oppfordret han Skogn-samfunnet til å stikke spaden i jorden for et gasskraftverk på Skogn. Det til tross, Skogn har ikke fått noen hjelpende hånd fra Regjeringen. I Teknisk Ukeblad 04.09.08 fremkommer det at Skogn-prosjektet nå kan bli skrinlagt dersom Regjeringen ikke viser vilje til handling.
Vil statsråden sikre en dialog med de lokale aktørene for å unngå dette, og vil statsråden vurdere en "anbudsordning" for å stimulere til bedre energibalanse i regionen?

Begrunnelse

Ifølge tall fra NVE har prisdifferansen mellom Midt-Norge og Sør-Norge vært på rundt 10 øre/kwh de siste 10 måneder. Regionen bruker rundt 18,5 TWH strøm. Det tilsvarer en ekstraregning til regionens strømkunder på nær 2 milliarder kroner årlig dersom samtlige strømkunder hadde hatt flytende kraftprisavtaler. En slik situasjon er uholdbar. Det må derfor på plass løsninger som bedrer kraftbalansen på mer permanent basis. Statnetts arbeid med utbygging av kraftlinjer vil selvsagt bidra, men løser ikke situasjonen alene.
Regjeringen var pådriver for å bruke nær 2,5 milliard kroner for å bygge to mobile gasskraftverk, som kun skal være kriseløsning. Da burde Regjeringen være villig til å avse midler for å få på plass permanente løsninger for kraftsituasjonen i regionen.
En mulig tilnærming kan være å definere hvor stor økning i kraftproduksjon (eventuelt reduksjon i kraftforbruk) som må til for å sikre en robust forsyningssikkerhet. Dernest utlyser man en "anbudsprosess" hvor man tildeler støtte til de prosjekter som krever lavest støtte for å bli realisert, inntil man har oppfylt et definert TWH-mål. Det gir ingen garantier for noen teknologiform i forhold til å bli realisert, men det vil gi gasskraftprosjekt mulighet til å konkurrere og muligens bli realisert. Det er av mange energianalytikere påpekt at gasskraftverk er den eneste form for kraftproduksjon som kan gi tilstrekkelig med energi innenfor den tidshorisont man her snakker om. En slik erkjennelse preget også statsrådens forgjengere, med tanke på at Odd Roger Enoksen i fjor sommer tok til orde for å støtte nettopp Skogn-prosjektet økonomisk, samt at Åslaug Haga tok til orde for et såkalt "dedikert gasskraftverk" på Aukra.

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Regjeringen har initiert og iverksatt omfattende tiltak for å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge. Regjeringens plan for å styrke kraftsituasjonen i Midt-Norge er basert på tiltak for økt overføringskapasitet, økt satsing på energiomlegging og ny produksjon, samt andre tiltak som skal sikre forsyningssikkerheten.
Det har blitt presentert planer for flere gasskraftprosjekter i Midt-Norge. Industrikraft Midt-Norge har i dag både utslippstillatelse og energikonsesjon for sitt planlagte gasskraftverk på Skogn, og står derfor fritt til å fatte en investeringsbeslutning. Jeg har imidlertid forståelse for at det er krevende å finne lønnsomhet i prosjektet, ikke minst med den utvikling vi har sett på verdensmarkedet den senere tiden knyttet til brenselpriser.
Regjeringen er opptatt av å undersøke alle muligheter for å bedre kraftsituasjonen i regionen. Departementet vil kartlegge handlingsrommet for støtte til ny produksjon og forbrukseffektivisering i Midt-Norge, ut fra hensynet til forsyningssikkerhet. Det skal arbeides videre med å vurdere ulike modeller for dette utover høsten.
Det er likevel for tidlig å si hva slags muligheter som vil foreligge for å etablere et slikt opplegg i Midt-Norge, og hva slags utforming og omfang dette kan ha.