Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1490 (2007-2008)
Innlevert: 05.09.2008
Sendt: 05.09.2008
Besvart: 15.09.2008 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Hvordan mener statsråden at Norge skal kunne gjennomføre implementering av ECE regulation 115 for LPG ettermontering i Norge, når det ikke er noen andre land i Europa som har klart å gjennomføre direktivet uten store unntak.
Hva vil direktivet bety for biler som ikke er typegodkjent i Europa, (amerikanske biler), vil statsråden sørge for at implementeringen ikke får tilbakevirkende kraft og er innføringen av hele R115 utsatt eller gjelder utsettelsen kun biler som allerede har montert gassdrift?

Begrunnelse

I Norge er det etablert i overkant av 100 fyllestasjoner for LPG-gass for biler, det er investert anslagsvis 120 millioner kroner av mindre selvstendige foretak. Fyllestasjonene og verksteder for ombygging av biler til gassdrift sysselsetter om lag 150 årsverk kun dedikert til dette formål. Svært mange av de bilene som i dag bruker LPG er biler som bruker mye drivstoff, men som ved å gå over på LPG reduserer drivstoffkostnadene, og ikke minst bidrar endringen av å gå over fra bensin til gass at bilene blir svært mye mer miljøvennlig. Regjeringens forslag om å implementere ECE Regulativ 115 vil innebære at svært mange biler ikke lenger vil kunne gjøres om slik at de kan kjøre på gass, blant annet fordi de pr. i dag ikke er typegodkjent i EU i tillegg til at mange av bilene som i dag er godkjente ikke vil oppfylle kravene i regulativ ECE 115. Det er også noe spesielt at Norge mener at man ikke har noen problemer med å innføre et direktiv som ingen andre land i Europa foreløpig klarer å gjennomføre.
Men kanskje statsråden egentlig ikke ønsker at biler i Norge skal ha mulighet til å gå på LPG fordi dette ikke er en ønsket utvikling, på tross av alle festtalene om at vi må ta i bruk mer av gassen i Norge. Det er jo interessant å vite om statsråden syns det er helt i orden at alle de som har investert i ca. 100 LPG fyllestasjoner skal risikere å tape store penger fordi det ikke lenger blir mulighet til å fortsette å bygge om biler til gassdrift.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Vegdirektoratet har som overordnet målsetning at alt utstyr som innmonteres i biler skal være typegodkjent etter internasjonale regelverk utviklet for det europeiske bilmarkedet. Dette sikrer at hensynet til miljø og sikkerhet ivaretas på en best mulig måte. Norge innfører internasjonale standarder ved å gjennomføre EØS-rettsakter og ECE-regulativer (FNs økonomiske kommisjon for Europa - der Norge er medlem).
ECE-regulativ 115 ble gjennomført i norsk rett i 2007 gjennom endringer i kjøretøyforskriften. Regulativet omhandler typegodkjenning av LPG anlegg for ettermontering i biler som opprinnelig er godkjent etter Euro 3, 4 og nyere avgassnormer (nyere enn 2000-2002 års modeller). Endringene ble opprinnelig gjort obligatorisk gjeldende fra 1. januar 2008. Før regulativet ble tatt inn i det norske forskriftsverket hadde det vært på alminnelig offentlig høring. Regulativet skal erstatte tidligere nasjonal regulering. Før regulativet ble vedtatt fantes det ikke internasjonale regler om dette.
I Sverige ble kravene etter regulativ 115 gjort obligatorisk fra 1. juli 2008. Nederland gir økonomiske insentiver til LPG konvertering, men bare dersom kravene etter regulativet er oppfylt. Tyskland gjorde kravene etter regulativet obligatoriske fra 1.april 2006, men har fram til nå også praktisert muligheten for enkeltgodkjenning av kjøretøy som ikke klarer regulativet. Det forlydes at dette nå er i ferd med å skjerpes inn. De fleste land i Europa har godtatt regulativet, men uten at kravene etter det er gjort obligatorisk.
Produsentene utvikler nå ettermonteringssett som er godkjent etter regulativ 115 og tilbudet i markedet er raskt økende. Det forventes også en ytterligere forbedring i dette tilbudet utover høsten og vinteren. I følge Vegdirektoratet opplyser noen leverandører at de allerede har ettermonteringssett som oppfyller kravene etter regulativ 115 for de fleste aktuelle bilmerker. Likevel slik at det kan gjøre seg gjeldende begrensninger i forhold til antall tilgjengelige modellvarianter. Regulativet plasserer ansvaret for at avgass- og sikkerhetsbestemmelsene er oppfylt hos produsenten av ettermonterings-settet. Regulativet vil dermed gi et mer praktikabelt regelverk.
Innenfor visse begrensninger kan slike sett benyttes på et bredt utvalg av kjøretøymodeller fra samme bilprodusent (konserner som eier flere merker kan regnes som en produsent). Regulativet stiller da krav til at avgassutslippet er testet på et representativt kjøretøy. Det er tilstrekkelig med 1-2 avgasstester per bilprodusent for å dekke et stort spekter av modeller og motorvarianter. I tillegg skal installasjonen i hver enkelt kjøretøymodell være typegodkjent, ettermonteringssettene være merket og en etikett klebes inn i bilen med denne informasjonen. Dette innebærer at ettermonteringssettet er godt tilpasset den bilmodellen som det installeres i.
Bilene det tilbys ettermonteringssett for er opprinnelig typegodkjent for det europeiske markedet. Det er naturlig ettersom dette er bestemmelser som er ment å dekke kjøretøy som er konstruert for dette markedet. Amerikanske biler som ikke har europeisk typegodkjenning er ikke konstruert for å selges i det europeiske markedet, men tillates likevel registrert i Norge i medhold av unntaksregler. At disse bilene ikke er konstruert i henhold til det europeiske regelverket vil kunne innebære begrensninger i mulighetene for ombygging til LPG-drift.
Utover våren 2008 ble Vegdirektoratet kjent med at praksis ved trafikkstasjonene varierte. Blant annet skal det ha blitt godtatt mangelfull dokumentasjon av at avgassbestemmelsene var oppfylt og av tilpasningen av ettermonteringssettene til det enkelte kjøretøy. Stort sett har aktørene benyttet generelle programmerbare ettermonteringssett og det har vært uklare ansvarsforhold. Direktoratet sendte derfor 21. mai 2008 ut brev til regionvegkontorene, der 1. oktober ble satt som frist for å starte håndhevingen av regulativ 115 som obligatorisk. Bransjen fikk kopi av dette dokumentet. Fristen ble satt noen måneder fram i tid av hensyn til kjøretøy som var under ombygning.
Vegdirektoratet har nå funnet det nødvendig å gi aktørene ytterligere tid til tilpasning, og utsetter derfor å gjøre regulativ 115 obligatorisk, i relasjon til LPG-installasjoner, til 1. april 2009. Biler med eksisterende installasjon som ikke har vært fremvist ved trafikkstasjon vil omfattes av denne overgangsordningen, der man ved å kontakte Vegdirektoratet for bestilling av time ved trafikkstasjonene innen 1. april 2009, får rett til å få bilene godkjent etter tidligere nasjonal standard. Det gjelder også dersom timen som tildeles er etter 1. april neste år.
Ved vurderingen av mulige miljøgevinster ved ombygging til gass som drivstoff for motorvogn må det skilles mellom ulike typer gass. LPG utgjør bare noen få prosent av energimengden som leveres fra et raffineri og vil ikke kunne dekke mer enn små nisjer i bilmarkedet. Ettermonteringssettene for LPG gir også bare mindre endringer i bilenes utslipp. I følge Vegdirektoratet viser dokumentasjon fra nye anlegg tilgjengelig på markedet blant annet at de totale utslippene av CO2 ikke reduseres vesentlig ved bruk av LPG. Ettermonteringssettene som er på markedet tilpasses ikke like godt til den enkelte bilmodell som det originale motorstyringssystemet som er optimalisert sammen med avgassrensesystemet i bilen til å klare avgasskravene og samtidig gi lavt drivstofforbruk og CO2-utslipp. I følge Vegdirektoratet er lokal luftforurensning stort sett på samme nivå før og etter ombygning. Til orientering vedlegger jeg data Vegdirektoratet har innhentet om utslippstall fra nye biler.
Jeg vil også peke på at Statens vegvesen har lagt til rette for økt bruk av naturgass i transportsektoren ved at det fra 1. januar 2008 er etablert et regelverk for typegodkjenning av naturgassinstallasjoner i kjøretøy. Dette er dekket gjennom ECE- regulativene 110 og 115. Tiltaket bidrar til å oppfylle Stortingets ønske om å bruke mer naturgass i vegtransporten.

Vedlegg til svar:

Miljøegenskaper ved LPG

Data Vegdirektoratet har innhentet viser følgende utslippstall fra nye biler med LPG-anlegg installert:

BensinLPG
BilmerkeSettprod, ModellCOHCNOxCO2COHCNOxCO2
VW Skoda AudiTeleflex
Roomster0,0580,0350,0531680,30,040,05166
Peugeot CitroenTeleflex
C4, 2070,660,0190,0651820,5880,0540,069163
0,3830,0490,0191460,4470,0420,047140
Ford MazdaTeleflex
0,2040,0670,0241910,0630,060,05180
Kia HyundaiTeleflex0,520,0330,0122110,5320,0390,02195
SuzukiTeleflex0,4320,0530,011750,420,0540,052154
Gj.snittTeleflex0,380,0430,0311790,390,0480,048166
LPG/bensin+4%+13%+57%-7%

Skoda Superb 2003BRC Data fra EØS godkjenning bensinTest av BRC settet 85% gass
0,4220,0350,0292300,4290,0260,042229
LPG/bensin+2%-26%+45%-1%

Ford 2008 Focus169168
C-Max171169
VW 2008Sharan223220
LPG/Bensin-1%

Opel 2003 modellerAstra0,2190,0370,0261710,420,030,043151
Zafira0,2190,0370,0261800,420,0340,028172
Volvo 2003 modellerS600,3970,0420,0232170,6760,0310,018186
S800,4760,0480,0172200,5520,0550,023187
V700,4030,0500,022270,6060,0470,011197
Gj.snitt0,3430,0430,0222030,5340,0390,025179
LPG/bensin+56%-8%+10%-12%