Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1509 (2007-2008)
Innlevert: 10.09.2008
Sendt: 11.09.2008
Besvart: 18.09.2008 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): Undertegnede viser til de nye tallene som helsedirektoratet har offentliggjort vedrørende bruk av korridorpasienter. Tallene er, slik undertegnede ser det, langt fra tilfredsstillende. Dette er ingen ny problemstilling, og det ser ikke ut til at problemet blir mindre i tiden fremover.
Hva vil statsråden gjøre for å få ned bruken av korridorpasienter ved norske sykehus, og vil han fremme en tiltaksplan vedrørende denne problematikken?

Begrunnelse

Undertegnede viser til de nye tallene som helsedirektoratet har offentliggjort vedrørende bruk av korridorpasienter. Tallene er, slik undertegnede ser det, langt fra tilfredsstillende. Dette er ingen ny problemstilling, og det ser ikke ut til at problemet blir mindre i tiden fremover.
Korridorpasienter er ingen ønsket situasjon, og det er et problem som må tas alvorlig. Helsepersonell uttrykker bekymring vedrørende bruk av korridorpasienter, og mener en slik praksis kan medføre større muligheter for feilbehandling. I tillegg er det selvsagt en uverdig situasjon for de pasientene det gjelder, som kommer inn til et sykehus med en diagnose for å bli frisk.
Undertegnede mener det må fremmes en tiltaksplan for å få bort bruken av korridorpasienter, og ber derfor om statsrådens redegjørelse knyttet til dette.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Helsedirektoratet har nylig lagt ut tall som viser at det 1. tertial 2008 i gjennomsnitt var 272 korridorpasienter hver dag i norske sykehus. Dette tilsvarer 2,6 prosent av antall sengedøgn. Helse- og omsorgsdepartementet har i flere år stilt krav til de regionale helseforetak om at det normalt ikke skal være korridorpasienter. Likevel har andel korridorpasienter holdt seg stabilt mellom 2 og 3 prosent siden målingen startet i 2003.
Jeg er enig med representanten i at tallet er for høyt. Behandlingsplass i korridor er et hinder for ivaretakelse av pasientenes integritet og alminnelige verdighet, til hinder for ivaretakelse av lovpålagt taushetsplikt, til hinder for god behandling og pleie, samt at pasientseng i evakueringsområde er et alvorlig sikkerhetsmessig avvik i forhold til både brannforskriften og internkontrollforskriften.
Jeg har tro på at den nye samhandlingsreformen vil bidra til å redusere antall korridor-pasienter i norske sykehus. Tall tyder på at utskrivningsklare pasienter står for 100-150.000 liggedøgn i året i norske sykehus. En stor andel av disse havner i korridor i påvente av å komme seg ut av sykehuset. 150.000 ekstra liggedøgn koster samfunnet ca. 800 millioner kroner. Jeg har sett eksempler på gode samhandlingsprosjekter i Søbstad, Stjørdal, Mo i Rana og Alta, der spesialisthelsetjenesten og kommunen gjennom spleiselag har opprettet intermediære enheter. Dette er tiltak som bidrar til at pasientene får riktig hjelp på riktig nivå, både når det gjelder legehjelp og rehabilitering. Dette er best for alle parter – ikke minst for pasienten, og vil være til hjelp for å redusere antall korridorpasienter.
I tillegg til å bidra til at pasientene kommer seg ut av sykehuset når de er utskrivningsklare, vil jeg fortsette å stille krav til de regionale helseforetakene om at de som hovedregel ikke skal ha korridorpasienter. Dette er stilt som krav siden 2004. Riksrevisjonen har i nesten like mange år påpekt manglende måloppnåelse. Helse- og omsorgsdepartementet har i flere år poengtert kravet i foretaksmøtene med de regionale helseforetak. I foretaksmøtene har departementet stilt krav om å analysere årsakene og iverksette ytterligere tiltak for å redusere antall korridorpasienter.
Utfordringen med korridorpasienter er størst ved de store universitetssykehusene. Dette skyldes til en viss grad at de har stor pågang av øyeblikkelig hjelp. I Helse Vest RHF følges utviklingen særlig nøye. Her har Helsetilsynet opprettet tilsynssak for å få ned antall korridorpasienter i Helse Stavanger HF. Helse Vest RHF arbeider med flere tiltak for å få ned antall korridorpasienter, blant annet bedre utnyttelse av pasienthotell.
Korridorpasienter er en sammensatt problemstilling. En betydelig utfordring har nettopp vært å få utskrivningsklare pasienter ut av sykehuset. Reduksjon av antall korridorpasienter handler også om bedre logistikk i sykehusene, som for eksempel bedre utnyttelse av pasienthotell og bedre utnyttelse av den samlede sengekapasiteten ved sykehuset. Vi har sykehus som knapt har korridorpasienter fordi pasientene legges til andre avdelinger ved overbelegg. I Helsetilsynets rapport om akuttmottak som ble offentliggjort i februar 2008 fremkommer betydelige mangler knyttet til styring og ledelse av akuttmottakene, og samhandlingen mellom akuttmottak og øvrige avdelinger i sykehusene. Et godt akuttmottak, med observasjonssenger, kan også være et viktig tiltak mot korridorpasienter. Helse- og omsorgsdepartementet har fulgt opp rapporten fra Helsetilsynet med umiddelbare foretaksmøter med de regionale helseforetakene. I tillegg har Helsedirektoratet fått i oppdrag å fremme forslag til tiltak for å sikre kvalitet og trygghet i hele den akuttmedisinske kjeden. Samlet sett tror og håper jeg at ovennevnte tiltak vil redusere antall korridorpasienter. Jeg vil uansett følge utviklingen nøye og vurdere ytterligere tiltak dersom situasjonen ikke bedrer seg. Det er for øvrig viktig å være klar over at stor pågang av øyeblikkelig hjelp kan medføre overbelegg, og dermed korridorpasienter. Korridorpasienter skal imidlertid være unntaket og ikke regelen ved norske sykehus.